Buddhistisk Tempel Norge

  1. Mer om
Buddhistisk Tempel Norge

Buddhistisk Tempel Norge Og dermed



Buddhistforbundet er et norsk trossamfunn som samler over 14000 buddhister og venner av buddhismen. Omkring 600 av dem er tilknyttet Når vi vet at omkring 95% av befolkningen i dette landet er buddhister kan vi anslå at antallet buddhister i Norge med thai-buddhistisk bakgrunn ligger p Etablere og drifte buddhistiske templer og kloster. Være et samlingspunkt og naturlig møtested for buddhister og andre august 2018 en 990m2 bygning. Den er nå innredet til et tempel som er ledet av nonnen Thich Vien Hanh. Chua Phuoc An er navnet på tempelet, og Thailandsk buddhistisk trossamfunn, registrert i Østfold fylke. De har munker som bor i samlingshus, tempel. Selvstendig, ikke del av Den

Kan du ikke være med på fellesmeditasjon og ønsker inspirasjon og støtte i din hjemmepraksis? Vi har laget en video med Lama Changchub som gjør chenrezi-meditasjon. Ønsker du å leie tempelet på KTL buddhistsenter? Vask og rydding kan bestilles for 1000 kr. Templet er ofte opptatt i helgene, så det lønner seg å være ute i god tid hvis man ønsker å leie KTL for en spesiell anledning. Klikk her for å få en 360 grader virtuell omvisning i tempelet vårt Karma Tashi Ling buddhistsamfunn tar vanligvis imot klassebesøk i tempelet, men pga den pågående covid-19 epidemien har vi satt en pause for alle skolebesøk.

Send en mail til post ktl. I Norge er det over 25 000 buddhister. Omkring 1000 nordmenn har konvertert til buddhismen. Særtrekk: Arhat som religiøst ideal, munke- og nonnelivet som nødvendig for å oppnå frelse. Særtrekk: Boddhisatvaen som religiøst ideal. Alle kan oppnå frelse. Troen på eksistensen av mange buddhaer — fortidige og framtidige. Særtrekk: Alle kan her og nå oppnå frelse ved bruk av ritualer og meditasjon under ledelse av en guru eller lama.

I moderne tid har buddhismen fått tilhengere også utenfor Asia. Allikevel utgjør buddhister i Asia over 98 prosent av verdens buddhister ifølge tall fra Pew Research i 2010. Buddhismen har tre hovedretninger: theravada, mahayana og vadsjrayana. Likheten mellom disse er at de vektlegger buddhismens tre tilflukter og de fem etiske levereglene.

Det som skiller retningene fra hverandre handler om religiøse forbilder hellighetsideal og synet på Buddha, praksis, tekstgrunnlag, og geografisk utbredelse. Theravada Theravada-buddhismen er eldst og mer konservativ og betyr «De eldstes lære». Theravada er den eneste gjenlevende skolen av de eldste buddhist-skolene som oppstod i India på 200-tallet f.

Den vektlegger at bare de som dedikerer seg fullstendig til etisk trening, meditasjon og klosterliv, kan nå det endelige målet, som er nirvana. Dette regnes som ekstremt vanskelig, selv for munker og nonner.

Skogskloster Buddhistisk skogstradisjon i Norge

I diaspora blir religiøs identitet en viktig pådriver for å bevare kulturelle tradisjoner fra hjemlandet, i følge Jacobsen. Etablering av hellig sted blir avgjørende for å beskytte og bevare både kultur og religion, og et tempel kan symbolisere at religionen fra hjemlandet har fått permanent fotfeste. Templer og moskéer i Norge fungerer ikke bare som steder for utøvelse av religion, men også som møtesteder der kulturell identitet vedlikeholdes Jacobsen 2005: 20.

Gjennom hele oppgaven vil jeg komme tilbake til temaer som diasporaprosjekt og religiøs og kulturell identitet, men først av alt skal jeg gjøre det klart hva jeg egentlig har ønsket å adressere med min undersøkelse. Tiden er inne for å presentere oppgavens problemstilling.

Utfordringen ligger i å finne de rette innfallsvinkler til å svare på spørsmålet på en slik måte at de tidligere nevnte temaer blir belyst.

Den Thailandske Buddhistforening Thai Norway

Jeg forsøker å beskrive den religiøse praksisen i DTB, både fra synspunktet til foreningens ledende personer og fra de vanlige medlemmene. Veien videre er tema for neste kapittel, men først noen klargjøringer av oppgavens mål og retning.

Jeg ønsker å drøfte tempelets stilling som et diasporisk fenomen, en nyskapning som har sprunget ut av sin plassering. Jeg vil bruke teorier fra diasporaforskning for å sette DTBs praksis inn i et større bilde. Min problemstilling har to mål; å beskrive de thailandske buddhistenes religiøse praksis og å diskutere DTB og Wat Thai Norway som et diasporaprosjekt.

Jeg er med andre ord interessert i den enkelte thaibuddhists forhold til sin religiøse praksis, samtidig som jeg har sett på DTB som et religiøst samfunn i en prosess hvor det etableres og tilpasses norske forhold. I Thailand er samfunnet på mange måter bygget opp rundt buddhisme.

City match

Hvordan kan praksisen overføres til en norsk kontekst? Hvordan løses dette av enkeltmennesket og hvordan løses det av foreningen? Jeg har valgt å fokusere på Den thailandske buddhistforeningen for å forsøke å finne svar på mine spørsmål.

Buddhisme i sammendrag

Jeg har med andre ord ikke ambisjoner om å kartlegge praksis hos alle thailandske buddhister i Norge, men jeg er overbevist om at praksisen i DTB representerer en stor gruppe buddhister i Norge. Jeg vil bruke pāli på etablerte buddhistiske termer som dhamma, kamma og nibbana, i stedet for sanskritversjonene av de samme konseptene: dharma, karma og nirvana. Når det gjelder spesifikke thailandske begreper vil jeg, så langt jeg finner det hensiktsmessig, bruke thai.

Det gjelder for eksempel ord for seremonier som Visakha pāli: Vesak og termer som mae chii, et begrep på thai som tilsvarer nonne på norsk, men som vi ikke finner igjen på pāli. Jeg vil forsøke å bruke 15 16 begrepene slik de bruker dem i Wat Thai Norway og, der jeg finner det relevant, legge til en oversettelse til pāli eller thai.

7 ideer om Buddhisme buddha, verden, buddhisme

Ettersom det ikke finnes noen fasit for hvordan vi skriver thai med latinske bokstaver, har jeg truffet på et stort antall ulike stavemåter av thai-begreper i litteraturen jeg har brukt. Dette har til tider vært forvirrende, for ikke å si frustrerende, men jeg har kommet frem til at jeg vil bruke stavemåter fra nyere litteratur skrevet av mennesker som er mer thai-kyndige enn meg. Jeg har funnet at litteraturen av Pierre Wiktorin, Monika Lindberg Falck og Marte Nilsen har samsvarende staving, og jeg har vært konsekvent på å bruke disse som kilder der jeg har vært usikker.

Jeg diskuterer fordeler og ulemper ved kvalitativ metode, observasjon og intervju. Videre presenterer jeg feltarbeidet jeg har gjort og gir en kort oversikt over informanter.

Tanker om etikk, anonymisering og egne refleksjoner rundt forskerrollen vil også inngå i kapittel 2, som avrundes med en presentasjon av tidligere forskning på thailandsk religion og diaspora. Kapittel 3 Thailandsk religion er en gjennomgang av sentrale begreper innen theravāda-buddhismen og teoretiske perspektiver fra tidligere forskning på området. Jeg vil forsøke å plassere oppgaven min i en teoretisk sammenheng og begrunne mitt valg av kildemateriale.

Den thailandske buddhistforeningens historie, oppbygging og målsettinger vil presenteres grundigere i kapittel 4 Den thailandske buddhistforeningen. Her gir jeg blant annet en oversikt over foreningens styresett, medlemsmasse og lokaler. Tempelet Wat Thai Norway og forholdet mellom munker og lekfolk vil også drøftes.

Thai-buddhistisk praksis i Wat Thai Norway er tittel på kapittel 5. Her lister jeg opp og presenterer praksis i tempelet i hverdagen og ved høytider. Kapittel 6 Diaspora er satt av til en drøfting av diasporabegrepet og religionens betydning for identiteten til thaibuddhister i diaspora. Her vil jeg å undersøke om Den thailandske buddhistforeningen og Wat Thai Norway kan sees som et diasporaprosjekt i et 16 17 religionspluralistisk Norge.

Det siste kapittelet 7 Konklusjon bruker jeg til å oppsummere oppgaven og forsøker meg på noen avsluttende konklusjoner. I tillegg var jeg til stede ved flere seremonier i regi av DTB som observatør og i varierende grad som deltaker.

Jeg deltok også på et kurs som foreningen arrangerte høsten 2007 som tok for seg thailandsk kultur og religion og trening i vipassanā-meditasjon 7. Jeg valgte tidlig i feltarbeidet å oppholde meg mest mulig i tempelet på hverdager; da hadde jeg gode muligheter til å omgås både lekfolk og munker i mer avslappede rammer enn ved de buddhistiske festdagene. Det var på slike hverdager jeg gjennomførte de fleste dybdeintervjuene og de mer spontane intervjuene. Jeg deltok i samtaler rundt matbordet og fikk være med på både religiøse ritualer og mer praktiske oppgaver utført av munker og lekfolk.

På denne måten føler jeg at jeg sitter igjen med et helt unikt innblikk i det daglige virket til menneskene som bruker tempelet. Det vil si at jeg har benyttet meg av en kombinasjon av intervju og observasjon for å få tilgang på informasjon. Dette for å skape et mest mulig dekkende bilde av den buddhistiske praksisen til DTB og foreningens medlemmer.

Det kvalitative forskningsintervjuet og observasjon er prosessar der ein lærer andre menneske å kjenne. Ein vert deltakande i deira tankar, haldningar, kunnskapar, opplevingar, kjensler og håp Fonneland 2006: 223. Chan-buddhismen er en meditasjonstradisjon og legger vekt på at mennesket av natur er buddha, det vil si allerede oppvåknet. Vi har oppvåkningsprinsippet i oss, mener zenbuddhismen. Oppvåkning er å virkeliggjøre noe vi allerede er. Oppvåkning kan derfor skje plutselig. Zen legger vekt på at oppvåkning er tilgjengelig for alle som mediterer på buddhanaturen som er til stede inni dem.

Dalai Lama er for mange en levende manifestasjon av den reneste form for visdom og medfølelse. Disse egenskapene, som i henhold til buddhistisk lærdom er iboende i oss alle, men som må kultiveres gjennom trening av sinnet, er blant de kvalitetene en stupa symboliserer og uttrykker. Dalai Lama besøkte Karma Tashi Ling i 1988 og underviste for cirka 500 mennesker i et stort telt slått opp for anledningen.

https://lndc.us/leamus-i-overarm.php

BUDDHISTISK TEMPEL NORGE Relaterte emner

Buddhistforbundet ble stiftet i 1979 og siden den gang har buddhister vært organisert i Norge. Det finnes flere tusen buddhister i Norge. Og som en følge av dette er det blitt bygd stuper og templer rundt om i landet. Buddhismen i Norge Buddhismen i Norge De første buddhistene som organiserte sin virksomhet i Norge var Zen-buddhister 1972 og tibetanske buddhister 1975. Buddhistforbundet ble stiftet i 1979 og de organiserer i dag 13 forskjellige buddhistiske samfunn og foreninger. I 2015 var det over 14 000 medlemmer i buddhistforbundet. Totalt i Norge regner man med at det er ca.

BUDDHISTISK TEMPEL NORGE Kommentarer:
Redaktør på Buddhistisk tempel norge
Moe fra Gjøvik
Jeg trives rapporterer norske nyheter skarpt. Se gjennom min andre nyheter. En av mine hobbyer er Springen.
INTERESSANTE NYHETER
Kontaktskjema
MoTuWeThFrStSu
booked.net