Numedalsbunad Herre

  1. Mer om
Numedalsbunad Herre

Numedalsbunad Herre lys



Numedalsbunaden er eit døme på korleis draktskikken var over større delar av landet på slutten av 1800-talet. Privat: 391000 – Lommeur herre, krom BUNAD: Hva slags bunad er dette?: Herrebunad fra Nedre Numedal, gråtrøye Hvem ser vi på bildet? Holm Hvor er bildet tatt Rundtrøya fra Numedal kom på midten av 1800-tallet da man ønsket en mørkere drakt. Hele bunaden er i sort eller blått klede Gråtrøya fra Numedal var mest i bruk fra 1800 til 1850-tallet. Da overtok den mørkere rundtrøya Both comments and trackbacks are currently closed

For å sørge for at det allikevel skal være lett å sortere i manns- og kvinnebunader er det lagt til egen kolonne for dette der det er angitt kvinne, mann eller begge. Hvorvidt det legges opp til felles omtale eller separate kvinne- og mannsartikler avgjøres av hvordan Norsk bunadleksikon har delt inn.

Bakgrunnen for forskjellene ligger blant annet i hvorvidt manns- og kvinnedrakter er utvikla sammen, eller om de har separate tradisjoner. Eldste spelemannen i ætta var Hølje Sveinsson Leikandrud 1759-??

Svein Løndal sette Lars Fykerud høgt, og er truleg den som har ført det beste i Fykerud-spelet vidare. Han lærde også mykje av Knut Dahle som igjen hadde mykje spel etter Håvard Gibøen. Han lærde også av visetonar, mellom andre etter mor si Gro, som vart tidleg enkje, og etter Tullar-Margit.

Typisk var dei silkefine stroka, dei lette og ledige kasta med bogen, og fingrane som liksom gjorde seg så lite føre, berre dirra og småtukla seg utetter strengene. Folk som hadde greie på det sa at Svein Løndal hadde særs gode former på slåttane og framførde dei stilfullt og vakkert. Alle dei tre sønene var sers dugande spelemenn, som var mellom dei fremste på kappleikar, gjorde mange opptak for NRK, og har lært svært mykje spel vidare til nye generasjonar.

På den måten lever mykje Løndal-spel også i dag. Knut Lurås 1782-1843 frå Tinn var meisterspelemannen som forma om og bygde ut felespelet i Telemark. Han reiste rundt i heile Sør-Noreg, lærde slåttar overalt og forma dei om til å blir teleslåttar. Rikard Berge meiner han hadde så stor påverknad på spelet at han kallar den første fjerdeparten av 1800-talet for Luråstida. Lurås var sonen til den kjende folkeføraren Øystein Ingusland, som var venen til Kristian Lofthus.

Lurås var ikkje berre spelemann, men også utifrå god rosemålar og treskjerar. Det same - både spelemann, treskjerar og rosemålar, var to av brørne til Knut, Øystein Lurås 1785-1832 og Tomas Lurås. Rikard Berge skriv slik om dei: "Dei var urolege karar, flogvit, og villheilar, geni og galningar med ei utøymande kunstnarhått".

I heimegrendene lærte Knut Lurås truleg mest av syskjenbarnet sitt stenderspelemannen Knut B. Sønstaul 1771-1863, som også Knut Dahle lærde av. På ferdene sine var Lurås særleg ofte og lenge i Hardanger og på Voss, og formidla mykje vestlandsspel til Telemark, sæleg spel han lærde av Nils Rekve 1777-1846 på Voss. Han lærde også spel i Valdres av Jørn Hilme 1778-1854. Lurås var spesielt fink med springarspel. På ferdene sine lærde han også frå seg slåttar og spreidde på den måte telespel til andre kantar, slik Myllarguten gjorde det seinare i endå større grad.

Han lærde også mykje frå seg til jamaldringen sin Øystein Langedrag 1786-1848 i Seljord - den andre store spelemannen i Telemark i Luråstida. Dei fremste læresveinane til Lurås var Myllarguten 1801-1872 og Håvard Gibøen 1809-1873, dei to som skulle dominere telespelet det neste kvart hundreåret.

På Kongsbergmarken den 20. Det blir sagt at han var slegen i hel, og han vart gravlagd på skyttarbanen på Kongsberg. Knut Dahle 1834-1921 bilete frå Tinn er ein av våre fremste spelemenn og tradisjonsberarar fram mot 1900-talet. I fyrstninga lærde han spel av morfar sin Knut Brynjulfson "Sønstaulen" 1771-1863 sonen til forpaktarspelemannen Brynjulf Olsson, og ikkje minst av Hans Fykerud den eldre.

Slåtten "Haugebonden" eller "Bjynjulf Olssson" er i rett line etter oldefaren. Etter kvart vart det Håvard Gibøen han lærde mest av. Han var nøyen med å lære slåttane rett og lære dei fra seg vidare slik han sjølv hadde lært dei.

Dermed vart han den viktige tradisjonsberaren for Lurås-Gibøen spelet. Dahle var svært oppteken av at den rike kulturarven i slåttemusikken ikkje skulle gå tapt for ettertida.

I 1888 skreiv han til Edvard Grieg med bøn om at slåttane måtte skrivast ned. Først i 1901 reiste Dahle til Kristiania der kapellmester Johan Halvorsen skreiv ned ein del av dei beste slåttane etter Gibøen og Myllarguten.

Desse nytta Grieg seinare i sitt verk "Slåtter". Knut Dahle var ein flink læremeister, og lærde viljug frå seg til mange. Folkeminnegranskaren Rikard Berge og andre skreiv opp mykje tradisjonsstoff etter Dahle, og fekk spela inn over 100 slåttar på voksrullar saman med Johannes Dahle i 1912..

Truls Ørpen 1880-1958 bilete frå Krødsherad var ein framifrå spelemann, men viktigaste arbeidet for folkemusikken fekk han gjort med innsamling og oppteikning. Han budde heile livet i heimbygda der han var bonde og lærar i 40 år. Særleg dei siste var sterkt påverka av telespel.

Desse fekk Ørpen, og det førte til at han etter kvart lærte seg notar og byrja skrive opp slåttar.

Dette arbeidet fekk han betre tid til etter han vart pensjonist, men allereide i 1912 og 1913 var han på Vestlandet og i Telemark og skreiv opp og lærde.

Til saman skreiv han opp 550 mummer som han ga til musikksamlinga ved Universitetsbiblioteket i Oslo, mest slåttar frå Numedal og Hallingdal. Ørpen var også med i redaksjonsnemnda for hardingfeleverket "Norsk Folkemusikk". Ørpen hadde eit svært stort slåttetilfang, og visste mykje om spel og spelemenn. Han lærde også frå seg spel til yngre spelemenn, til dømes Odd Bakkerud. Etter 1965 har det vore årleg Ørpen-stemne til minne om Truls Ørpen, og i 1970 var det avduka eit minnesmerke over han.

Odd Bakkerud 1931-1989 bilete frå Rukkedalen i Nes var beste spelemannen i Hallingdal gjennom alle tider, og ein av dei beste i landet på 1900-talet. Første taka på hardingfela lærde han av mora Kari og onkelen Knut. Han lærde slåttar i heimebygdene mellom andre tremenningen Jørgen Husemoen 1905-1976 som hadde mange slåttar etter Tor Grimsgard, og av Kristen Eidal 1877-1965.

Han lærde også av grammofon. På første kappleien, i Ål i 1949, trefte han Kristian Øvrevollseie 1910-1958 og Truls Ørpen 1880-1958. Han rekna sjølv Øvrevollseie for fremste læremeisteren sin. Desse to vitja han mange gonger og dei vart av dei beste kjeldene hans.

Første Landskappleiken hans i Nesbyen i 1950 var han best i yngste klasse. Seinare vann han Landskappleiken 6 gonger i klasse A frå 1955-68, første gong som 24-åring på Nesbyen. Han deltok på 11 landskappleikar og vann sin klasse 8 gonger. I alt var han med på over 100 kappleikar, og vann dei felste av dei.

Han flytta til Oslo og budde der i nærpå 20 år, og vart ei drivande kraft i Laget for Folkemusikk, der han også lærde mykje særleg av Kjetil Løndal. Bakkerud la vekt på å lære spel også frå andre bygdelag, ikkje minst frå Telemark. Det var Truls Ørpen som oppmoda han å lære andre speltradisjonar. Ørpen skal vere opphavsmannen til dette sitatet: "Skal du slå telespelemennene på kappleik må du spela deira slåttar betre enn dei sjølve!

Spelet hans var teknisk briljant, hadde svært god danserytme, og han omforma og bygde ut hallingspelet til fullt på bli fullt på høgde med det beste i landet. Spelstilen som han utvikla er seinare blitt kalla Bakkerudspel. Her er alle bidrag kjærkomne! Har du spørsmål, ideer til aktiviteter eller annet så er det også bare å ringe! Det har vært et travelt og spennende år med mye som har skjedd. I februar 2016 vedtok kommunestyret en revidert omstillingsplan som utvider omstillingsprogrammet i to nye år, med forventet avslutning Den reviderte omstillingsplanen fokuserer primært på vekst av eksisterende bedrifter.

Siden oppstarten i 2011 har omstillingsprogrammet vært dyktig på å få i gang nye og spennende prosjekter.

For å skape nye arbeidsplasser slik at vi kan mest mulig demme opp for tapet av arbeidsplasser som følge av en nedleggelse av Kongsberg Automotive avdeling Rollag KA, så må vi fokusere på å få eksisterende bedrifter til å vokse. Det er også dette vi hører den lokale næringen selv forteller oss at de har behov for. I den sammenheng startet vi et utviklingsprogram for 10 bedrifter i kommunen med ambisjon om vekst. Dette er et strukturert program som bistår bedriftene i å utvikle et strategisk løp for vekst.

Samtidig har vi engasjert en bedriftsutvikler, som er mer adhoc og dynamisk bistand til bedriftene. Formålet med bedriftsutvikleren er å kunne være en samtalepartner og hjelpe bedrifter med å tenke langsiktig og strategisk.

Blant annet finansierte omstillingsprogrammet en forstudie og forprosjekt for utvikling av minikjøpesenter i Veggli. Kjøpesenteret forventes å være klart for å åpne dørene i Omstillingsprogrammet har også finansiert forstudie og forprosjekt for Numedal Industripark AS NIP, som er startet av fire nåværende arbeidere på KA.

Målet til NIP er å skape 5 15 arbeidsplasser på kort og medium sikt.

https://lndc.us/1934-1.php

De sikter på å starte og kunne være i full drift allerede før KA avslutter aktiviteter på fabrikken. Omstillingsprogrammet fokuserer også mye på å skape et tilretteleggende og positivt miljø for utvikling av et framtidsrettet og bærekraftig næringsliv i kommunen og i Numedal.

Med andre ord, det handler om å skape best mulig forutsetninger for at eksisterende næringsliv skal lykkes. Det er samtidig viktig å skape næringsattraktivitet som gjør at nye bedrifter ønsker å etablere seg i kommunen. For å få dette til så må vi utvikle et miljø hvor det er en konkurransefordel å drive bedrift i Rollag. Det må være en kultur for næringsutvikling, et virkemiddelapparat som er effektivt, møteplasser som bidrar til utvikling, og en framtidsrettet tankegang.

Den nasjonale debatten snakker om et paradigmeskifte i næringslivet og samfunnet generelt, hvor automatisering og digitalisering vil føre til store skifter i hvordan bedrifter drives og leverer tjenester og produkter. Dette refereres ofte til som den fjerde industrielle revolusjon, men vil ha innvirkning på alle bransjer og bedrifter.

Kunnskapsdepartementet rapporterer at en av tre arbeidsplasser i Norge vil forsvinne, og nye arbeidsplasser vil skapes. Geografiske distanser vil ha mye mindre betydning for konkurranse, og lokale bedrifter må konkurrere mer og mer med både nasjonale og internasjonale bedrifter. Hva betyr dette for arbeidsplassene i distriktet og hvordan må bedriftene respondere for å møte disse utfordringene? Og ikke minst, hvordan kan vi utvikle dette til å være en fordel for Rollag og Numedal?

Hvordan framtiden blir vet ingen, men det snakkes f. Hva betyr det for hyttenæringen i fjellet? Hvordan vil ny teknologi som 3D printing eller robotsveising og montering påvirke aktører som driver med industri, tre eller metall?

Hvordan kan automatiserte kjøretøy og droneteknologi påvirke jordbruket?

Bunadsølv Sølv til Numedalsbunad herre rundtrøye

Og ikke minst, hvordan kan vi skape nye muligheter og bedrifter som gir verdi til den store nasjonale industrien, som for eksempel aktørene på Kongsberg?

Dette er store spørsmål som Rollag kommune har tatt ledelsen i å svare på i samarbeid med Kongsbergregionen, Buskerud Fylkeskommune, og næringslivet i regionen og på Kongsberg.

Dette tror vi er viktig hvis vi ønsker et framtidsrettet og bærekraftig næringsliv også i framtiden. Hvis jeg ser tilbake på året som har gått, og årene som kommer, så våger jeg å si at jeg har vært utrolig heldig som har hatt dyktige omstillingsledere før meg, som har gjort en viktig og god jobb og skapt fundamentet for det arbeidet som nå gjøres.

Rollag kommune er en fremoverlent kommune med inspirerende politikere og en administrasjon som ønsker å gjøre en forskjell. Ikke minst, næringslivet og de som bor i Numedal er fantastiske, med gode ideer og et genuint ønske om å skape noe. Det gjør min jobb utrolig spennende, og jeg gleder meg virkelig til arbeidet vi har foran oss. Jeg ønsker alle en god sommer og takk for et godt år. Mvh, Espen Berg, leder for omstilling og nyskaping i Rollag kommune. Dere er våre gode hjelpere som gir oss inntekter til utvikling av bedriften og lønn til ansatte.

Hilsen fra Nupro til leserne av Sommermagasinet Trofaste vedkjøpere kommer tilbake år etter år. Mange av dere har hytter på fjellet mens andre er fastboende.

Last ned også: Aleksander herresthal

Noen bestiller veden løs mens andre ønsker den i godt pakkede 60 l. Vi kjører og bærer veden fram til hytta når det er behov. Tennrullene Full Tenning er kortreiste, lokale og populære. I følge kjennere som har prøvd litt av hvert er Full Tenning av det beste i markedet.

Full Tenning lages av våre ansatte i Veggli og på Rødberg. Flere av dere kommer innom utsalgene på avdelingene våre, mens andre kjøper hos våre mange forhandlere. Parkrydding på Rødberg starter når snøen forsvinner og pågår helt til snøen igjen legger seg.

Vi er glade for denne jobben som i tillegg til inntekt også gir oss litt trim. Like før vinteren satte inn fikk vi oppdrag med tomterydding på Vegglifjellet. Dette oppdraget passet godt for de tøffeste hardhausene i Nupro. Noen av Ved gjengen tok jobben, og alle vi andre fikk komme på fjellbesøk når jobben var gjort.

https://lndc.us/folali.php

Kantina i Veggli får besøk av trofaste lunsjkunder mandager onsdager og fredager kl «Eksterne» nærkunder bidrar sterkt til å bygge det positive miljøet i Veggli Næringsparks 2. Maten som serveres er førsteklasses! Til stor glede for ansatte og gode naboer i og rundt Veggli Næringspark.

Siden nyttår har Nupro sørget for matleveransene til kommunehuset i Rollag. Dette oppdraget er nytt av året, og et viktig bidrag for oss. Så langt har tilbakemeldingene vært overstrømmende positive.

Bunadsølv til Numedal

Rollag kommune gav oss også et annet spennende oppdrag. De bestilte «babytepper» til kommunens nyfødte. Disse ble produsert på tekstilavdelingen på Rødberg stasjon. Strikkeavdelingen fikk også i vinter bestilling på premier til 10 topper til Rødberg Idrettsforening. Disse håndstrikkede og tovede sitteunderlagene tror vi er fast inventar i mang en tursekk i øvre Numedal.

Ansatte i Flesberg kommune fikk Påskeegg med godsaker fra Nupro denne våren. Takk til deg som husket på og sendte oss en forespørsel.

Nupro har sin aller viktigste kunde på Hamar. Vi har laget heiskortholdere, også kalt jojo er, for Hamarbedriften Contribo i over 20 år. Takk til Contribo for alle oppdrag så langt.

Vi håper det fortsetter i mange år. Denne våren har vi besøkt kommunestyrene i alle tre Numedalskommunene. Takk for sist til dere! Nupro er en viktig brikke i omstillingsarbeidet i Numedal og vi er opptatt av at kommunene som eier oss ser på oss som den fornybare ressursen vi faktisk er.

God sommer til alle dere fra alle oss! Vi skylder og takker hver og en av dere enkeltpersoner, som valgte Nupro som leverandør. Deres valg betyr forskjellen for oss. Du som vi har i tankene finner ikke navnet ditt i artikkelen, men det er deg vi retter en stor takk til her. Undervist mange år i skolen. Drevet motebutikk i Tønsberg. Men som hun sier, jeg elsker å kjøre Numedal, ikke for mye trafikk, hyggelige kroer, og ikke minst interessante kulturtilbud.

Hun har vist fram Uvdal stavkirke til alle venner og bekjente fra inn og utland. Hun storkoser seg på ski og til fots på Dagalifjellet, og nyter livet på hytta med en ekte «Uvdalspeis». Etter mange år i arbeidslivet startet hun med kunst. Hun ble kjent med Guri og Reino Skjøtskift på Torsetlia, og fikk tilbud om å bli husmaler der. Det er over 250 malerier og akvareller som i løpet av de siste 20 årene har fått nye eiere rundt om på hyttene på Dagalifjell, ellers i landet og i utlandet.

Inspirasjonen var fra først av de lokale fjellområder, men etterhvert ble det mange motiver fra andre kulturlandskap og steder. Hun har to år på Kunstskolen i Åsgårdstrand og blant annet flere sommerkurs på Nansenskolen på Lillehammer.

Hun har laget ny festdrakt for Viken. For lite lokal, mener Husflidslaget

Hun har hatt utstillinger flere steder i Sør Norge. Hennes atelier ligger ved Torvet i Tønsberg der hun ønsker alle velkommen på besøk. Årets nærbutikk Øygardsgrend Dagligvare er kåret til «Årets Nærbutikk 2015» av 168 butikker i kjeden. At Jorunn Andersen er en særdeles positiv og serviceinnstilt person vet alle som har vært innom butikken hennes ved Tunhovdfjorden.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. For første gang skulle alle Norges bunader samles i ett bokverk. Nå foreligger verket, etter en formidabel dugnadsinnsats fra over 500 samarbeidspartnere fra det ganske land.

I god bunadtradisjon fra Hulda Garborgs idealistiske oppstart tidlig på 1900-tallet, har mange av dem som jobber med bunader gjort et felles løft. Mitt utgangspunkt for bunadarbeidet var folkedansen. Som aktiv bunadbruker oppsto en nysgjerrighet på hvordan alle de forskjellige bunadene ble til, det gikk sport i å lære seg hvilke bunader som kom hvorfra, og etter hvert ble det aktuelt å utnytte denne interessen også i utdanningssammenheng.

Den vitenskapelige bakgrunnen fra universitetsstudiene har også bidratt til at jeg har lært meg viktigheten av å være nøytral og observerende, heller enn følelsesmessig engasjert og normerende.

Dette er viktige prinsipper i all formidling av kulturhistorie, og særlig er det viktig med et tema som bunad, fordi så mange har oppfatninger om og holdninger til hvordan bunadene skal være. Gjennom arbeidet med leksikonet har vi samarbeidet med de mange hundre som rekonstruerer, konstruerer, formidler og vurderer bunader. Jeg har erfart at det foregår et omfattende og imponerende bunadarbeid omkring i landet vårt — i enda større utstrekning enn jeg var klar over.

Fra sør til nord og fra øst til vest arbeides det med engasjement og idealisme. Noen ganger tar entusiasmen overhånd og blir til proteksjonisme. Men det er nettopp i skjæringspunktet mellom det idealistiske og det kommersielle, det entusiastiske og proteksjonistiske at bunadarbeidet i dag framstår på sitt aller mest spennende.

Jeg er privilegert som har fått lov å fordjupe meg i dette feltet og formidle kunnskapen i bokform. Jeg forsøker å formidle et positivt og åpent bunadsyn, og jeg holder fast ved ei programerklæring jeg var med på å lage for mer enn 10 år sia.

Den gangen var jeg nylig valgt inn i Bunadrådet i Noregs Ungdomslag, og vi ville snu oss fra synet «rett og feil» i bunadspørsmål. Vår parole ble: Utrettelig arbeid for balansert og objektiv informasjon. Den fana vil jeg gjerne holde høgt, og jeg må få lov å takke forlaget for at de har vært lydhøre for mine vurderinger.

Så vil jeg gjerne takke alle andre som har vært involvert i arbeidet. Det har vært mange givende fotoopptak, layout-diskusjoner, språkdebatter og bunadkrangler. Takk også til familie og alle gode venner som har hørt på leksikonprat tidlig og seint i over tre år. Dere har bidratt med entusiasme og trøst, aktiv bunadbruk, hyppige distraksjoner, mye latter, dans og mye godt drikke — og noen ganger alt på en gang.

Men alle ildsjelene som brenner for formidling av håndverkstradisjoner, så vel som identitetsspørsmål på bunadfeltet, fortjener en ekstra takk — en takk for hver gang dere har strekt dere litt lenger for å få til et bra oppslagsverk. Det er mange gode eksempler på dette. En bunad ble sendt med nattbussen fra Hardanger mens modellen kom med fly fra Ungarn, og bunad og eier møttes til fotografering på Ringebufjellet.

En annen modell ble kledd på med rettleiing over telefon, for at hodeplagget skulle sitte historisk korrekt. Alle slike små og store episoder av velvillighet har til sammen skapt et bunadleksikon der jeg håper leserne finner ny viten, god brukervennlighet og glede over de vakre og mangfoldige bunadene som finnes i Norge. I utgaven fra 2009 ble det kun gjort noen få tekstendringer, den viktigste var kanskje en helt ny presentasjon av Norsk bunad- og folkedraktråd.

Denne ettbindsutgaven som utgis i 2013, er tekstmessig identisk med 2009-utgaven, bortsett fra at bunad- og folkedraktrådet igjen har fått en ny omtale fordi institusjonen i 2012 endret navn til Norsk institutt for bunad og folkedrakt NBF som er organisert under Valdresmusea AS. Siste opplag ble trykket i 2009.

Båthorn engelsk

Bokverket presenterer mer enn 400 norske bunader og samiske folkedrakter i tekst og bilder. Denne ettbindsutgaven utkommer i 2013. Formatet er litt mindre enn 3-bindsutgaven. Innholdsmessig er den identisk med 2009-utgaven.

Leksikonet er geografisk organisert fylkesvis, slik at det skal være lett å finne fram til bunaden fra ett bestemt sted. Teksten beskriver bunadene slik de er i produksjon i dag, og forteller samtidig hvilken bakgrunn de har; hvor lenge de har vært i bruk og hvordan de forholder seg til de gamle drakttradisjonene.

Bildene viser det enorme mangfoldet som er blant bunadene og de samiske folkedraktene, som for eksempel de mange variasjonene i materialer og fargebruk. Bokverkets tekst holder en nøytral, beskrivende form, mens alle bildene formidler det fargesterke og vakre i bunadene.

Vi anbefaler å bruke litt tid på innholdsfortegnelsen og å gjøre deg kjent i leksikonet. Pris SKAL alltid opplyses. Bestillinger på uferdig arbeide ønskes ikke og slettes uten forvarsel. Dette er ikke gruppa for deg som er ute etter plass for etterlysninger eller vil bruke grupper som gapestokk for uenigheter eller svindel på kjøp og salg.

NUMEDALSBUNAD HERRE Relaterte emner

Geografisk oversikt over norske bunader og festdrakter Noen merknader til tabellen: Follobunad. Foto: Siri Iversen 2015. Enkelte bunader og drakter går under flere navn; her er navnet fra Norsk bunadleksikon lagt til grunn. Vi har gjort en endring: der leksikonet skriver f. Dette skyldes at det i et digitalt format vil være lettere å finne fram på denne måten etter hvert som artiklene kommer på plass. For å sørge for at det allikevel skal være lett å sortere i manns- og kvinnebunader er det lagt til egen kolonne for dette der det er angitt kvinne, mann eller begge. Hvorvidt det legges opp til felles omtale eller separate kvinne- og mannsartikler avgjøres av hvordan Norsk bunadleksikon har delt inn.

Numedalsbunad Herre
NUMEDALSBUNAD HERRE Kommentarer:
Forfatter på Numedalsbunad herre
Gran fra Mo i Rana
jeg liker lese bøker skremmende. Vennligst sjekk min andre nyheter. jeg liker Radweg.
INTERESSANTE NYHETER
Kontaktskjema
MoTuWeThFrStSu
booked.net