Lønnsoppgjør 2020 Utdanningsforbundet

  1. Mer om
Lønnsoppgjør 2020 Utdanningsforbundet

Lønnsoppgjør 2020 Utdanningsforbundet Passende



Logo for tariffoppgjøret 2021, med navnene på alle tariffområdene: KS, Oslo kommune, Lønnsoppgjøret 2021 er Lønnsoppgjøret: Enighet med Norlandia. Siste forhandlingsrunde med Norlandia i årets mellomoppgjør resulterte i enighet. Her kan du lese mer om resultatet Under lønnsoppgjøret fungerer Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, også som leder av Unios forhandlingsutvalg på KS-området Forhandlingsleder for Unio i Oslo kommune er Aina Skjefstad Andersen (Utdanningsforbundet). Forhandlingsleder for Unio i Virke er Kari Tangen (Norsk Fylkesledere i Utdanningsforbundet er skuffet over resultatet av september 2020 - 10:11 Sist oppdatert mandag

Du vil kanskje like: Best i test mobil 2020

De bevilget seg godt over tre prosent i samlet lønnsvekst, men krevde samtidig at alle andre skulle ta til takke med knapper, glansbilder og kort applaus. Han møtte ikke opp for å svare for seg og for å diskutere frontfagsmodellen.

Handal sa at det er lite tillitvekkende det som nå skjer, det går på troverdigheten løs! Frontfagsmodellen vil bli satt under press fremover hvis ikke også privat næringsliv forholder seg til ramma for oppgjørene.

I Utdanningsforbundet er det for eksempel sentralstyret som rutinemessig vedtar å sende oppgjør ut på uravstemning eller å overlate beslutningen til sentralstyret. Se: LOs vedtekter, vedtatt i 2013 Den første hovedavtalen fra 1935 inneholdt bestemmelser om avstemningsregler både for arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Men hovedavtalen e LO-NHO inneholder ikke noen direkte bestemmelse om at forslag skal sendes ut til uravstemning.

Hovedavtalen i staten slår derimot fast uravstemning som et hovedprinsipp.

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Den inneholder også regler for avstemning. I kommunal sektor omtaler ikke hovedavtalen uravstemning. I NHO stemmes det alltid i forbindelse med et samordnet lønnsoppgjør. Men det er varierende praksis når forhandlingene skjer forbundsvis. I NHO forkastes et forslag hvis et flertall av medlemmene har stemt nei.

De som ikke stemmer, forutsettes dermed å ha sagt ja. I KS stemmes det ikke bare over hovedtariffavtalen, men også over hovedavtalen. Verken Spekter eller Virke praktiserer uravstemning. Hvordan stemmes det?

https://shishlov.info/ofoten-sparebank-nettbank.php

Noen ganger stemmes det i forbindelse med medlemsmøter. Andre sender ut stemmesedler i posten. I dag benytter flere organisasjoner elektronisk avstemming via internett.

Hva stemmer man over?

Tariff, lønn og personal PBL

Vanligvis blir medlemmene bedt om å ta stilling til et forslag som er anbefalt av et flertall i forhandlingsutvalget. Vi er imidlertid kjempeglade for at vi styrte unna alt som heter lokale forhandlinger både i hovedtariffoppgjøret i fjor og i mellomoppgjøret i år.

Anne Finborud minner om at Skolenes landsforbunds faglige strategi er basert på fagbevegelsens felles kamp for kollektiv lønnsdannelse og faglige rettigheter. Tarifforhandlinger kan til tider være knalltøffe, sier Anne Finborud.

At økt verdsetting av sykepleiere og lærere skal svekke Norges konkurransekraft, er en konstruert konflikt. Professor i økonomi, Kalle Moene beskriver dette godt i to innlegg i DN i mai i fjor. Denne balansen er ikke til stede nå. Høyst nødvendig kompetanse i offentlig sektor verdsettes langt lavere en kompetanse i privat sektor.

Det holder ikke i lengden. Dagens ordning hemmer regionale og lokale tilpasninger. Selv om det bare var Fremskrittspartiet i stortingskomiteen som stilte seg bak denne uttalelsen, og sammenlikningen med tariffavtalene i helsesektoren kanskje ikke var særlig treffende, var det kjente argumenter som også fant gehør i andre partier.

Alle politikerne var klar over at forhandlingsordningen for lærerne var spesiell, og at lærerne var den eneste yrkesgruppen der staten hadde forhandlingsansvaret mens arbeidsgiveransvaret lå i kommunene. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen 1999: 10. Utviklingen av både lønnspolitikken og forhandlingssystemet i offentlig sektor var nok en faktor som stilte lærerne i en særstilling. Debatten på 1990-tallet om lønns- og avtaleendringer i staten og i kommunene dreiet seg i stor grad om å øke fleksibiliteten i avlønningen på ulike måter.

Brudd i forhandlingene mellom NJ og Utdanningsforbundet

De gamle sentrale lønnsregulativene ble stykket opp og forenklet, og det ble innført lokale lønnstillegg som skulle tildeles i lokale forhandlinger. Mens lønnstillegg tidligere ble tildelt stillingsgrupper, skulle nå de lokale tilleggene tildeles den enkelte arbeidstaker individuelt. Fordelingene skulle skje i kollektive forhandlinger på ulike nivåer eller etter lønnssamtaler mellom den enkelte arbeidstaker og nærmeste overordnet.

https://lndc.us/6754-1.php

Lønnskampen snurret plutselig rundt individet, ikke gruppen. Mens arbeidsgiverne og enkelte arbeidstakergrupper trakk i retning av å splitte opp og individualisere, forsøkte lærerorganisasjonene og andre arbeidstakergrupper å trekke i bremsen ved å kreve kriterier for lønnstillegg og objektive mål nedfelt i tariffavtalene.

Formell kompetanse, som lærerorganisasjonene så som bærebjelken i tariffavtalen, ble nedvurdert som lønnsindikator. Lærerorganisasjonene strevde. Rundt årtusenskiftet var de under angrep fra alle kanter.

Lønnsdanningen var for rigid. Den ga ikke mulighet for å belønne dyktige lærere, mente mange. Tariffavtalene ble sett på som et hinder for utvikling av nye organisasjonsformer og alternativ organisering av pedagogisk virksomhet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ønsket å endre lærernes lønnssystem.

Med mål om å bryte opp de gamle bestemmelsene gikk staten i 2000 og 2002 i forhandlinger med lærerorganisasjonene om det som ble hetende Skolepakke 1 og Skolepakke 2.

Dette var avtaleløsninger som ga lærerne økt undervisningsbyrde i bytte mot økt lønn. De fikk også plikt til å oppholde seg mer ved skolen, og gjennom forsøk med alternative arbeidstidsordninger skulle man forsøke å få til en bedre ressursutnyttelse i skolen og gjøre lærerne mer tilgjengelige for skoleledelsen. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1999: 41. Alle tiltakene pekte i retning av å gi skolen større råderett over lærerressursene. Lønn var det imidlertid fortsatt staten som rådde over.

Mens alle andre yrkesgrupper i stat og kommune førte lokale lønnsforhandlinger i den enkelte virksomheten eller kommunen, førte lærerorganisasjonene sine lokale forhandlinger sentralt i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Under lønnsoppgjøret i 2000 tvang staten lærerorganisasjonene til å akseptere at de lokale lønnsforhandlingene ble gjennomført ute i kommunene som såkalt «preliminære lokale forhandlinger».

Sarpsborg Arbeiderblad

Det var et første skritt på vei mot overføring av forhandlingsansvaret. Preliminære lokale forhandlinger skulle godkjennes av de sentrale partene lærerorganisasjonen og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i ettertid. De sentrale partene var også ankeinstans ved lokal uenighet.

Ble ikke de sentrale partene enige, skulle saken avgjøres i Statens lønnsutvalg. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1999: 35. Overføringen av forhandlingsansvaret I statsråd 31.

Beslutningen kom overraskende på de fleste. Loven ga regjeringen Kongen enerett til å beslutte i denne saken. Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland var skuffet og sjokkert. Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon UHO og lærerorganisasjonene ga beskjed om at de var «mektig provosert over at regjeringen fatter et slikt vedtak uten å involvere organisasjonene på forhånd», og truet med å bryte det inntektspolitiske samarbeidet.

NTB, gjengitt i Kommunal Rapport 31. Kristin Clemet var den som lot øksen falle. Overføringen av forhandlingsansvaret ble begrunnet med at kommunene nå kunne ta et helhetlig ansvar for skolen.

Søte lette tegninger

Tanken var at styring og ledelse i utdanningssektoren også skulle omfatte lønnsfastsetting, som for de fleste andre yrkesgrupper. Clemet presset på for å få endringer. Hun hadde imidlertid bred politisk støtte. De fleste partiene på Stortinget var fra slutten av 1990-tallet enten positive eller splittet i synet på overføring av forhandlingsansvaret.

Dette skal du tjene som lektor

De borgerlige partiene var klart positive. Mellompartiene var splittet, mens SV var imot. Utfordringen var at alle partier hadde kommunepolitikere som gjerne så at en slik overføring kom i stand.

Taxus giftig

Meklingen i KA førte ikke frem, og fra lørdag 12. Se mer informasjon hos Unio: Streik i KA. Derfor var det ikke rom for generelle tillegg i årets oppgjør.

Men med den situasjonen norsk økonomi befinner seg i nå, så var dette akseptabelt. Delta hadde på forhånd fremmet krav om at assistenter som tar fagbrev skal få lønn som fagarbeidere.

LØNNSOPPGJØR 2020 UTDANNINGSFORBUNDET Relaterte emner

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Det hører til sjeldenhetene at det blir streik i kommuner og fylkeskommuner i et mellomoppgjør, men i år kan det skje. Det er stor avstand mellom partene i lønnsoppgjøret i kommunene, og denne uken møtes partene hos Riksmekleren. Det har lenge ulmet blant flere av Unios medlemsgrupper. Under det utsatte tariffoppgjøret høsten 2020 stemte medlemmene av Utdanningsforbundet ned forhandlingsresultatet.

LØNNSOPPGJØR 2020 UTDANNINGSFORBUNDET Kommentarer:
Rapportert den Lønnsoppgjør 2020 utdanningsforbundet
Wiik fra Tønsberg
Jeg nyter lese romaner lokkende. Les gjerne min andre nyheter. Jeg har bare en hobby: mesoamerikanisches Ballspiel.
INTERESSANTE NYHETER
Kontaktskjema
MoTuWeThFrStSu
booked.net