Et Dukkehjem Nora

  1. Mer om
Et Dukkehjem Nora

Et Dukkehjem Nora Vellykket



Et dukkehjem er et drama av Henrik Ibsen utgitt i 1879. Stykket hadde premiere på Det kongelige Teater i København, 21. Stykket var en bitende kritikk av de tradisjonelle rollene til menn og kvinner i det viktorianske ekteskapet Nora Helmer er hovedpersonen i skuespillet Et dukkehjem skrevet av Henrik Ibsen og utgitt i 1879. Stykket er et psykologisk samtidsdrama der Nora sammen med Nora forlater sin ektemann på leting etter seg selv, etter å ha innsett at han ikke var den edle personen hun hadde trodd. Hennes rolle i ekteskapet var som en Handlingen foregår hjemme hos Nora og Helmer, der sakfører Krogstad har lagt igjen et brev til Helmer i postkassen der han forteller om Noras En analyse av Nora Helmer i "Et dukkehjem". Fikk som tilbakemelding at jeg kunne koblet mer opp til dagens kvinner

Forestillingene Grønlandsūtraen og Uten navn, begge utviklet sammen med Fredrik Høyer, har appellert til et stort publikum. Nå har han gitt oss en moderne tolkning av Et dukkehjem, løsrevet fra tid, sted og rom, i en språklig bearbeidelse som tilhører vår egen samtid.

Men nå vil jeg sette meg inn i det. Jeg må se å finne ut hvem som har rett, samfunnet eller jeg. NORA: Jeg har aldri følt meg så klar og sikker som i natt. NORA: Ja; det gjør jeg. NORA: Nei, det er just tingen. Men jeg kan ikke gjøre ved det. Jeg elsker deg ikke mer. NORA: Ja, fullkommen klar og sikker. Det er derfor jeg ikke vil være her lenger.

NORA: Hør, Torvald; - når en hustru forlater sin manns hus, således som jeg nå gjør, så har jeg hørt at han etter loven er løst fra alle forpliktelser imot henne. Jeg løser deg iallfall fra enhver forpliktelse. Du skal ikke føle deg bundet ved noe, likeså lite som jeg vil være det. Der må være full frihet på begge sider. Se her har du min ring tilbake. Ja, nå er det altså forbi.

Her legger jeg nøklene. Om alle saker i huset vet pikene beskjed - bedre enn jeg. I morgen, når jeg er reist, kommer Kristine hit for å pakke de ting som er min eiendom hjemmefra. Det vil jeg ha sendt etter meg. Nora, vil du aldri mer tenke på meg? NORA: Jeg kommer visst ofte til å tenke på deg og på barna og på huset her.

NORA: Nei, sier jeg. Jeg mottar ingen ting av fremmede. NORA: Da måtte både du og jeg forvandle oss således at . Å, Torvald, jeg tror ikke lenger på noe vidunderlig. Forvandle oss således at -?

I begynnelsen viser Nora mange barnslige kvaliteter.

Har du lest dette? Bjerke panorama barnehage

Publikum ser først henne når hun kommer tilbake fra en tilsynelatende ekstravagant julehandelen ekskursjon. Hun spiser noen desserter som hun har i all hemmelighet kjøpt. Da hennes nedlatende mann, Torvald Helmer, spør om hun har blitt snik makroner, benekter hun det helhjertet. Med dette mindre handling av bedrag, lærer publikum at Nora er helt i stand til å lyve. Hun er mest barne som når hun kommuniserer med sin mann.

Hun oppfører seg lekent ennå lydig i hans nærvær, alltid overtale favoriserer fra ham i stedet for å kommunisere som likeverdige.

Torvald chides forsiktig Nora hele stykket, og Nora godmodig reagerer på sine kritikere som om hun var noen lojale kjæledyr. Hun har ikke vært tankeløst å bruke pengene sine. Snarere har hun blitt ofre noe og sparer til å betale av en hemmelig gjeld.

Monrads etikk tematiserer, som Hegels rettsfilosofi, samfunnsinstitusjonenes etiske verdi, og Monrad deler Hegels syn på den moderne borgerlige familie som et «sedelig» eller etisk felt, der kjærlighet mellom mann og kvinne lar seg realisere, og der barn kan oppdras til frihet.

I Et dukkehjem utfordrer Ibsen vurderingen av det moderne borgerlige ekteskap som «sedelig kjærlighet». Med denne advarselen i minne beholder jeg ordet, det lar seg vanskelig unngå når Hegels familiefilosofi er tema.

Johnsen oversetter sedelighet med blant annet «sosialt», «samfunnsmessig» og «sosialmoralsk» Hegel 2006, 8. I denne kritikken gjør han bruk av sentrale tema i Rettsfilosofien, som motsetningen mellom «sedelighet og moral» og motsetningen mellom «familie og borgerlig samfunn».

Hun argumenterer for at Ibsen kan kritisere det hegelianske bildet av den egyptiske kulturen med utgangspunkt i Hegels egen dialektikk mellom selvet og den andre 2007, 37.

Den hovedinnvending mot den borgerlige familie som kommer til uttrykk gjennom Noras opprør er at familiens etiske innhold svekkes i en institusjon som underkjenner kvinnen som et moralsk subjekt. Med dette perspektivet får Noras selvrealiseringsprosjekt et bestemt innhold, som et forsøk på å bli anerkjent som en moralsk ansvarlig person.

Denne plikten til å realisere det menneskelige frihetspotensialet, som Nora kaller «pliktene imot meg selv», er uforenlig med plikten til å være sin mann underdanig.

I Noras opprør er Rettsfilosofiens sentrale motsetning mellom sedelighet og moral gjenkjennelig, der sedelighet refererer til de forpliktelser jeg har til det samfunnet jeg er en del av, og moral til de forpliktelser jeg har som en individuell rasjonell vilje.

Videre kan Rettsfilosofiens bestemmelse av motsetningen mellom familie og borgerlig samfunn, som en motsetning mellom to etiske nivåer, kaste lys over Nora som etisk aktør.

Mens det borgerlige samfunn er basert på lov og rett, representerer familien et ureflektert etisk nivå, basert på sed og skikk. Men familien er også, til forskjell fra det borgerlige samfunn, etter Hegels vurdering, basert på sedelig kjærlighet, der fellesskapet er et mål i seg selv, og ikke som i det borgerlige samfunn et middel for den enkelte.

Ved siden av motsetningen mellom sedelighet og moral og mellom familie og borgerlig samfunn, vil jeg rette oppmerksomheten mot barneoppdragelsen, som for Hegel er ekteskapets forsoningsmoment.

Poenget er at kjærlighet mellom mann og kvinne, som gjensidig anerkjennelse, først kommer til sin rett i den etiske fellesinsats som barneoppdragelsen representerer. Kan Ibsen ha hatt dette forsoningsmomentet i tankene når han lar Helmer anbefale oppdragelse som ekteskapets løsning i siste akt? I Motsetningen mellom sedelighet og moral moralitet Rettsfilosofien er Hegels moralfilosofiske og politiske hovedverk og handler om friheten, eller om den frie vilje, som opptrer som rett, moral og sedelighet.

Av særlig interesse for denne tolkningen av Et dukkehjem er motsetningen mellom sedelighet og moral, der det å være sedelig er å realisere det som er, det vil si de eksisterende normer og lover, mens moral, som en motsetning til sedeligheten, er en forpliktelse til å realisere det som ikke er, men som bør være, slik Taylor formulerer det 1975, 376.

Spørsmålet er om denne motsetningen kan belyse Noras begrunnelse for å forlate mann og barn. Begrunnelsen sammenfattes i følgende berømte replikk: «Jeg tror at jeg er først og fremst et menneske, jeg, likså vel som du, — eller iallfall at jeg skal forsøke på å bli det» 558. Hvilken allmenn egenskap tror hun at hun deler med Helmer — en egenskap, eller kanskje snarere en evne som hun ønsker å utvikle?

https://lndc.us/mofypyb.php

I lys av motsetningen mellom sedelighet og moral tolker jeg Noras utsagn som et krav om å bli anerkjent som et moralsk subjekt. Hegels svar på dette kravet ville ha vært at mann og kvinne er forskjellige, og at de moralske evnene ikke er likt fordelt. Betydningen av skillet mellom sedelighet og moral for Hegels kvinnesyn og betydningen av kvinnesynet for Hegels moralfilosofi er undervurdert, ikke desto mindre er det denne motsetningen som gjør det mulig for Hegel å beskrive en kjønnsforskjell der kvinner kan være «sedelige» i betydningen pliktoppfyllende og «skikkelige», men samtidig mangle evne til moralsk refleksjon.

For mens det forventes av en kvinne at hun rett og slett bøyer seg for gjeldende sed og skikk, er det for en voksen mann, det vil for Hegel si for et virkelig rasjonelt individ, også på sin plass å vurdere om de eksisterende normer og lover er slik de bør være. Virkelig sedelighet omfatter, etter Hegels vurdering, «moralitetens» moment, der «moralitet» er å la seg bestemme av egen fornuft og ikke bare av tradisjon og fremmed autoritet.

Det er denne friheten til selv å vurdere hva som er «rett og riktig» Nora gjør krav på når hun sier: «Men jeg kan ikke lenger la meg nøye meg med hva de fleste sier, og hva der står i bøkene. Jeg må selv tenke over de ting og se å få rede på dem» 558. I stykkets sluttscene er Nora rede til å gi avkall på det som blir ansett som de selvfølgeligste plikter for en kvinne, nemlig pliktene mot mann og barn, plikter som Helmer kaller «hellige», det vil si plikter som en kvinne bare må bøye seg for.

Hvis det finnes hellige plikter, må det være pliktene mot seg selv, tenker Nora, noe jeg tolker som et krav om at de seder, skikker, plikter og lover som vi retter oss etter, må kunne rettferdiggjøres for vår egen fornuft. De Love vi i sandhed skulle være underkastede, maae sættes, ialfald anerkjennes af os selv». Det er grunn til å anta at «vi» og «oss» i dette sitatet bare refererer til menn.

Et dukkehjem Skam

Monrad mente som Hegel at kvinnen skulle adlyde mannen. Men denne moralske innstillingen, eller kanskje moralske opprørsevnen, er etter Hegels syn fremmed for den kvinnelige bevissthet, som først og fremst er en familiebevissthet, en ureflektert etisk holdning der både bevissthet om rett og moral som moralitet er lite fremtredende. Etter denne tankegangen har Nora i sluttscenen forlatt familiens umiddelbare, eller ureflekterte sedelighetsnivå.

På den annen side var hun aldri en typisk representant for den borgerlige familiesedeligheten i hegeliansk forstand. Det stemmer at hun var lite samfunnsorientert. Det stemmer også at hun i likhet med «den hegelianske kvinnen» var villig til å ofre alt for familien. Men hun brøt med vanlig sed og skikk når hun gikk bak ryggen på Helmer, og er tegnet i skarp kontrast til de skikkelige fruene i Samfundets Støtter, som i åpningsscenen sitter så vakkert og syr med døtrene ved sin side 2006, 485.

Det er ingen grunn til å overlate hele definisjonsmakten til Helmer, som ikke forstår den filosofiske Nora, men som ser hennes refleksjoner i siste akt som en form for forvirring, der hun vekselvis «taler som et barn», eller er «syk og har feber» 558.

Nora Helmer Wikipedia

Etter Helmers vurdering trenger Nora moralsk veiledning, og han viser til religionen som en usvikelig veileder i moralske spørsmål.

Men Nora erklærer også sin uvitenhet når det gjelder hva religionen representerer, eller om religion passer for henne. Nettopp dette vil hun undersøke. Når Helmer forstår at det ikke nytter å vise til religionen, så forsøker han å appellere til Noras samvittighet. Helmer: «For moralsk følelse har du dog?

Eller, svar meg, — har du kanskje ingen? Jeg vet det jo slett ikke» 558.

Nora endrer liv år senere Dagsavisen

Nora innrømmer at hun er i villrede, noe Helmer antar skyldes en brist i oppdragelsen, og han bebreider seg selv for ikke å ha lagt tilstrekkelig vekt på Noras oppdragelse, men i stedet å ha dyrket hennes lettsinn, som i kombinasjon med ungdom og skjønnhet er en del av Noras erotiske kapital.

Han må ha glemt at han stadig formaner og irettesetter henne, men han har kanskje rett i at hun mangler oppdragelse, eller rettere sagt at hun mangler tilstrekkelig respekt for samfunnets konvensjoner, at hun er en «galning». Galskap får etter hvert også en annen betydning, som «å være fra sans og samling» 558.

I oppgjøret mellom Nora og Torvald Helmer i siste akt stilles kjønnsrollene på hodet. Her opplever vi Helmer, og ikke Nora, som naiv, fordi han ikke stiller spørsmål ved institusjonenes legitimitet, men lever i trygg tillit til gjeldende lover og sedvaner. Skuespillet formidler en tanke om at hvis også Helmer er et menneske, slik som Nora, kan de moralske anleggene ikke bare realiseres gjennom lydighet, enten det dreier seg om lydighet overfor statens lover, eller overfor eksisterende samfunnsnormer.

Helmer forstår, som sagt, ikke den filosofiske Nora. For ham er bare en forklaring mulig, Nora elsker ham ikke lenger. Og Nora svarer: «Nei, det er just tingen! Det som går opp for henne er kanskje sammenhengen mellom kjærlighet og gjensidig anerkjennelse for å bruke en annen Hegel-inspirert term, ut fra en tanke om at kjærlighet mellom mann og kvinne forutsetter en likeverdighet mellom kjønn, der kvinnen anerkjennes som et moralsk subjekt.

Men det er nettopp den moralske evnen Helmer vil beskytte henne mot, og den patriarkalske kjærligheten kan vel neppe gis en mer treffende formulering enn i Helmers replikk til Nora i siste akt: «Engst deg ikke for noen ting, Nora; bare åpenhjertig imot meg, så skal jeg være både din vilje og din samvittighet» 557. Som jeg senere skal vise, blir den gjensidige anerkjennelsen mellom mann og kvinne, etter Hegels syn, ivaretatt i familien, gjennom barneoppdragelsen.

Kritikken av patriarkatet er, slik jeg ser det, et sentralt tankemotiv i Et dukkehjem, med søkelys på mannens overhodestatus og kvinnens tilsvarende lydighetsplikt, som innebærer at kvinnen ikke anerkjennes som et moralsk subjekt.

Denne kritikken av patriarkatet kan gi en viss mening til Ibsens omdiskuterte uttalelse om at han ikke regner seg som en bevisst forkjemper for kvinnesak, men for menneskesak. For med utgangspunkt i motsetningen mellom sedelighet og moral er det mulig å identifisere et kjønnsovergripende poeng, som dreier seg om individets rett til å følge sin samvittighet mot vedtatte seder, skikker og lover, med andre ord retten til opprør mot de «sedelige makter».

På den annen side dreier det seg også om kvinnesak, siden Et dukkehjem, gjennom Noras avskjedsreplikker og virkningsfulle sorti, formidler den tanken at denne opprørsretten ikke er forbeholdt mannen. Noras krav om å få være sin egen moralske autoritet er et sentralt tema i stykket, og om dukkemetaforen tolkes i lys av Hegels moralfilosofi, og vi ser for oss dukkene slik de opptrer i et dukketeater, kan dukkens mangel på selvbevegelighet vise til menneskets antatte selvbevegelighet, som her skal tenkes som evnen til å la seg bevege eller styre av selvvalgte lover.

Autonomi er et nøkkelord. Spørsmålet om hvorvidt Et dukkehjem skal oppfattes som et kvinnesaksdrama, er omdiskutert. For eksempel hevder Brian Johnston at stykket «ikke så mye er historien om en kvinnes unnslippelse fra et undertrykkende ekteskap, som den nødvendige destruksjon av en illusjon som deles både av mann og hustru» 1989, 143.

Han forstår Nora og Helmer som et sorgløst og hedensk par, som begge må lære at skyld og sorg er en nødvendig side ved den menneskelige tilværelsen. Johnston er verdt å nevne fordi han fremfor noen andre har understreket hegelianismen i Ibsens forfatterskap.

Netthastighet

I The Ibsen Cycle betrakter han 12 skuespill fra Samfundets Støtter til Når vi døde vågner som en intendert sammenhengende syklus som har sin parallell i beretningen om menneskeåndens dannelsesprosess i Åndens fenomenologi.

Tema i Et dukkehjem er, etter hans syn, menneskeånden, eksemplifisert i skikkelsen Nora Helmer, som tvinges til å innse sin egen verdens og sin egen identitets uvirkelighet, og åndens smertefulle og frigjørende bevegelse mot en mer adekvat virkelighet og en mer adekvat identitet 1975, 98 Men han ser ikke relevansen av Hegels Rettsfilosofi for tolkningen av Et dukkehjem.

Om han hadde benyttet dette verket, ville stykkets samfunnskritiske og moralfilosofiske tendens, og også kunsten i Ibsens menneskeskildring kommet bedre frem, der ikke bare individuell psykologi, men også sosial rolle har betydning. Nå spiser Nora søtsaker makroner, og sier noen stygge ord som en fin dame aldri skulle sagt. Når man merker at Torvald er på vei, vil hun ikke si ordene mer, og makronene blir gjemt bort.

Slik skjønner man at hun holder ting skjult for ham, og at hun gjør det for å ha noe som bare hun bestemmer over.

Man merker at hun ikke vil bli styrt av ham, og å spise forbudte makroner er hennes måte å gjøre opprør på. Fru Linde har kommet til byen for å få arbeid, men når Torvald ansetter henne, må han sparke noen. Denne noen blir sakfører Krogstad, som var den som lånte penger ulovlig til Nora for mange år siden.

Å oppdra seg selv

Han truer Nora med å avsløre hele hemmeligheten hennes, hvis han ikke får jobben tilbake. Men når hun ber Torvald om å ansette Krogstad igjen, får hun et blankt nei. De neste dagene virker hun mer og mer redd, forvirret og desperat.

ET DUKKEHJEM NORA Relaterte emner

Framstilling og kommunikasjon se Å lese drama, kap 3 Et dukkehjem, akt for akt, scene for scene Hva er muntlig språk? Hva kjennetegner "det naturlige hverdagsspråket" Ibsen tilstrebet? Metaforer i Et dukkehjem På ibsen. Du finner også flere elektroniske versjoner av dramaet. Boken solgte mer enn noe drama tidligere hadde solgt, og nå fikk Henrik Ibsen sitt internasjonale gjennombrudd. Med dette dramaet skaper han også en ny form for teater, det såkalte titteskapsteater og den retrospektive teknikk, og det er en teaterform som Ibsen bevarer gjennom alle sine følgende stykker.

ET DUKKEHJEM NORA Kommentarer:
Forfatter om Et dukkehjem nora
Albertsen fra Kristiansand
jeg liker dele interessante nyheter egentlig. Anmeldelse min andre nyheter. En av mine hobbyer er Eis Speedway.
INTERESSANTE NYHETER
Kontaktskjema
MoTuWeThFrStSu
booked.net