Ellipseformede Galakser

  1. Mer om
Ellipseformede Galakser

Ellipseformede Galakser Beskyttet



Elliptiske galakser er ellipseformede galakser, stort sett jevne i formen og uten særlige visuelle trekk. Elliptiske galakser er stort sett sammensatt av eldre stjerner med lite tett gass tilgjengelig for videre stjernedanning Elliptiske galakser er ellipseformede galakser, stort sett jevne i formen og uten særlige visuelle trekk. Elliptiske galakser er stort sett sammensatt av Galakser varierer i størrelse fra dverger med ti millioner (107) stjerner til En vanlig form er den elliptiske galaksen, som har en ellipseformet Elliptiske galakser inneholder lite støv og gass, noe som gjør at det finnes lite ressurser å danne nye stjerner fra, og nivået av En galakse er en samling av stjerner, stjernerester, interstellar materie av gass og støv, samt mørk materie som er gravitasjonelt

O- og B- stjerner lever bare om lag 10 millioner år. Dermed forsvinner armen, mens skiva si9er igjen med de svakere stjernene. De9e forklarer at stjernete9heten ikke er spesielt høy i en spiralarm, når vi tar med alle stjerner. Denne mekanismen skulle gi velordnede spiralarmer. De svake stjernene som sola og de mange enda svakere stjernene bidrar jo ikke særlig mye 4l det som oppfa9es som armene, og de spres jevnt utover i skiva.

https://shishlov.info/1766.php

Det samme gjør de massene som kastes ut fra supernovaer, som de store stjernene raskt ender opp som. Begge typer av sjokkfronter vil komprimere den interstellare gassen i omgivelsene, noe vi flere ganger har vært inne på. Denne måten å danne nye stjernehoper på foregår utvilsomt, men trolig gir den armer som er mindre velorganiserte enn mekanismen med spiralbølger. I M33 dannes en forholdsvis større del av stjernene ved selvpropagerende stjernedannelse enn i M74 hvor te9hetsbølgene dominerer.

elliptisk galakse

Vi får da galakser med noe forskjellig utseende alt e9er hvilken mekanisme som dominerer. Disse kommer i mange størrelser, fra hoper med noen 4talls medlemmer, kalt fajge hoper, 4l hoper med tusenvis av medlemmer, rike hoper.

E9er utseende grupperes de også som regulære og irregulære galaksehoper. Hopene er igjen organisert i superhoper. Disse er de største grupperingene av galakser i universet, men det finnes en overordnet struktur som man kan kalle hulrom og vegger voids and walls.

Hopene og superhopene forkommer te9est i vegglignende strukturer som omslu9er områder med mye lavere te9het av galakser.

De neste sidene vil gi eksempler på alle disse typene av strukturer og starter med den galaksehop Melkeveien 4lhører, den lokale gruppen local group.

Sam Men Drag Eureka! 8

Dverggalaksen i Sagi9arius er den nærmeste, men den er skjult for oss på grunn av ugjennomsik4ge skyer i Melkeveien. Den ble imidler4d oppdaget fra radioobservasjoner for bare noen få år siden. Melkeveien er i ferd med å rive i stykker og sluke denne lille galaksen. De Magellanske skyene er to forholdsvis store irregulære galakser nær oss og er synlige på den sørlige himmelhalvkule. Fire store irregulære galakser inkluderer de to Magellanske skyer. De øvrige er normale ellip4ske galakser, eller dvergellip4ske og dvergirregulære galakser.

At mer enn halvparten av de nære galaksene er av denne typen henger som vi har nevnt, trolig sammen med at vi ser dem fordi de er så nær oss. Avstanden 4l M31 er 780 kpc kpc kiloparsec lik 1000 parsec, ikke li9 under 500 kpc som vist her. Bildet er basert på gamle data.

Det er 850 kpc 4l Triangulum. De9e svarer 4l hhv millioner lysår og 2. Trolig finnes det enda flere små galakser i vårt nabolag. Det er for øvrig påfallende hvordan Melkeveien på den ene siden og Andromedagalaksen og M33 på den andre siden har samlet grupper av drabanter rundt seg, med forholdsvis mye tynnere befolkning i områdene i mellom.

Her ser vi de sentrale delene av Virgohopen, den nærmeste rike galaksehop. Den ligger om lag 50 millioner lysår fra oss.

Midt i bildet står den kjempestore ellip4ske galaksen M87 som ligger i senteret for hopen. Slike kjempegalakser, gjerne ellip4ske, finner man oee i eller nær senteret 4l store galaksehoper.

Det kommer av at skyen som hopen var dannet fra, har ha9 en konsentrasjon av masse mot sentrum. Virgohopen består av godt over tusen galakser. Hele området er 100 millioner lysår 30 millioner parsec i utstrekning.

Lavtrykk og Spiralgalakser

Figuren er kanskje noe mer omfa9ende enn bare den lokale superhopen. På de9e punktet kan man s4lle spørsmålet: Hva er det som definerer en hop eller en superhop? Dels er det et spørsmål om telling og galaksete9heter. Men dessuten må galakser som skal regnes som medlemmer av en hop, være gravitasjonelt bundet 4l hverandre, 4l hopen.

https://lndc.us/3126.php

De skal altså ikke kunne forlate hopen med de has4gheter de observeres å ha, eller antas å ha. For superhoper bruker man et 4lsvarende kriterium. Den er en typisk stor galaksehop. Den ligger i en avstand på om lag 400 millioner lysår. I senteret finner man to kjempestore ellip4ske galakser. For øvrig er prak4sk talt alt man ser i bildet galakser.

Har du lest dette? Møbelringen salongbord

Det finnes flere tusen av dem i Comahopen ~10,000 og de fleste er ellip4ske. Det er alminnelig med en overvekt av ellip4ske galakser i store, velordnede hoper. Irregulære galakser og spiraler finner man mer av i mindre hoper og utenom hopene. De9e er Hubble extreme deep field- bildet fra september Det viser prak4sk talt bare galakser, mer enn 5500 av dem selv i de9e meget begrensede synsfeltet, som svarer 4l en liten brøkdel av fullmånens utstrekning på na9ehimmelen.

Bildet er sa9 sammen av observasjoner Hubbleteleskopet har gjort av det samme området på himmelen i løpet av 10 år. En del store røde ellip4ske galakser forholdsvis nær oss er synlige i forgrunnen. Men de svakeste objektene i feltet er galakser som ser ut slik de var bare milliarder år e9er Big Bang.

Ved å måle avstanden 4l galaksene i slike bilder kan man bygge opp 3- dimensjonale kart av Universet. Vi skal se på noen av disse kartene. Den nederste sektoren viser et 2- dimensjonalt kart fra slu9en av årene av et område som strekker seg 650 millioner lysår ut fra vår Melkevei.

galakse Store norske leksikon

Man ser strukturer i form av vegger med hulrom mellom veggene. The Great Wall, som ligger mellom 300 og 440 millioner lysår borte, var en av de av store vegger som ble oppdaget. Det er ogs klorofyllet som gir grnfargen Grnkorna er sukkerfabrikkane, men mitokondria er energiverket. Mitokondria er langstrakte cellelekam som ligg i cellevska. Prosessen med omdanne druesukker og oksygengass til vatn, karbondioksid og energi som planta kan bruke blir kalla celleanding. Fotosyntese og celleanding er motsette prosessar.

Fotosyntese gr fre seg berre i sollys medan celleandinga gr fre seg heile dgnet. Blada er bygd for fotosyntese, og inne i planter det rr som fraktar vatn og sukker. Vatn blir frakta i vedrra fr rota til blada, og sukker opplyst i vatn blir frakta i silrra.

Druesukker blir lagra som stivelse. Sammendrag Kapittel 5 DyrecellerDyr er flercellede organismer. Dyrecellen skiller seg fra plantecellen ved at den ikke har cellevegg, saftrom eller grnnkorn.

Det betyr at dyrecellen ikke har fast form og heller ikke fotosyntese. Bde planteceller og dyreceller forbrenner druesukker i mitokondriene ved hjelp av oksygengass. Dette kalles cellending. Nr det er for lite oksygengass til drive cellending, kalles det anaerob forbrenning. Da dannes det melkesyre i stedet for karbondioksidgass og vann.

I lungene tas oksygengassen opp og karbondioksidgass pustes ut. Hjertet er muskelen som pumper blodet rundt i rene og blodet er transportsystemet. Noen dyr har ikke lunger, men de puster p annet vis, for alle dyr er avhengig av oksygengass. Samandrag Kapittel 5 DyrecellerDyr er fleircella organismar. Dyrecella skil seg fr plantecella ved at den ikkje har cellevegg, saftrom eller grnkorn. Det betyr at dyrecella ikkje har fast form og heller ikkje fotosyntese.

Bde planteceller og dyreceller forbrenn druesukker i mitokondria ved hjelp av oksygengass. Dette blir kalla celleanding. Nr det er for lite oksygengass til drive celleanding, blir det kalla anaerob forbrenning.

Det Norske Akademis ordbok

Den eksploderte, og dette store smellet, The Big Bang, gjorde at universet oppstod. Kjempeeksplosjonen frigjorde store støv- og gasskyer, som med tida ble til planeter og stjerner. I tillegg står nymånen opp omtrent samtidig med sola, slik at den er for nær det sterke sollyset til at vi kan se den med det blotte øye, altså uten spesialutstyr eller solfilter.

Teknisk sett varer denne månefasen bare det øyeblikket sola og jorda står på motsatt side av månen. Nymåne i andre kulturer Rundt en dag etter nymåne kommer månen til syne igjen som en tynn månesigd. Månesigden kommer til syne etter nymåne. Tilsvarende vil gravitasjonen begynne å virke mellom to galakser som nærmer seg hverandre. De strekker og tøyer hverandre. En begynnende påvirkning kan tydelig sees som utflytende tråder fra begge galaksene.

Den store galaksen kalles LEDA 62867, og var åsted for en enorm supernovaeksplosjon i 2004. Intrikate mønstre Hver galakse inneholder milliarder av stjerner. Avhengig av masse og plassering, vil hver enkelt av dem reagere individuelt på gravitasjonens påvirkning.

Brudd håndledd

En tydelig bro, som kan bestå av gasser og partikler, er etablert. Hver galakse har også kastet en lang hale ut i verdensrommet. Galaksene er omlag 400 millioner lysår unna. Annonse Bro av partikler Når to galakser nærmer seg hverandre, vil det første tegnet på at noe er i ferd med å skje, gjerne være en bro av partikler.

Dette viser at gravitasjonskreftene så smått begynner å gjøre seg gjeldende, ved at støvpartikler og gasser trekkes som slør mellom galaksene.

ELLIPSEFORMEDE GALAKSER Relaterte emner

Skivegalaksers voldsomme opphav undersøkt av ALMA Nye observasjoner forklarer hvorfor galakser som Melkeveien er så vanlige 17. Ved hjelp av ALMA og en rekke andre radioteleskoper har forskere nå for første gang funnet direkte bevis for at sammenstøt mellom galakser i stedet kan gi opphav til skivegalakser, og at dette utfallet faktisk er ganske vanlig. Denne overraskende oppdagelsen kan forklare hvorfor det finnes så mange spiralgalakser som Melkeveien i universet. En internasjonal forskergruppe ledet av Junko Ueda, postdoktor ved Japan Society for the Promotion of Science, har til manges overraskelse observert at de fleste galaksekollisjoner i det nære univers — mellom 40 og 600 millioner lysår fra Jorda — resulterer i såkalte skivegalakser. Skivegalakser gjenkjennes ved sin flate skive av støv og gass, og inkluderer linseformede galakser og ikke minst spiralgalakser som Melkeveien. Denne typen er markant forskjellig fra elliptiske galakser.

Ellipseformede Galakser
ELLIPSEFORMEDE GALAKSER Kommentarer:
Redaktør på Ellipseformede galakser
Blom fra Finnsnes
Les også min andre nyheter. jeg liker Treffsicherheit. jeg liker utforske norske bøker sjenerøst.
INTERESSANTE NYHETER
Kontaktskjema
MoTuWeThFrStSu
booked.net