Cecilie Langum Becker 1881

  1. Mer om
Cecilie Langum Becker 1881

Cecilie Langum Becker 1881 Innflytelse



Se Cecilie Langum Beckers profil på LinkedIn. LinkedIn er verdens største forretningsnettverk, og hjelper personer som Cecilie Langum Becker med å finne Det langsiktige snittet, som går helt tilbake til 1881, er på 16. Måltallet har vært helt nede i 10 p Mobilen har Cecilie Langum Becker ikke vært adskilt fra siden forrige årtusen Journalist Cecilie Langum Becker i Dagens Næringsliv ble bøtelagt for å nekte å avsløre sine kilder Stilling Lokale bedrifter 1881 Telefonkatalogen Langum Becker, Cecilie, Jarlsberg-stopp gir Tine-trøbbel

Dette gjer at produksjonen av Jarlsberg må skje i utlandet utan den norske mjølka. Vi står difor overfor 100 millionar liter mjølk som må reduserast i løpet av dei neste to åra. For å kunne komme i mål med dette, kan det oppstå store endringar i reglementet. Dette kan føre til at bøndene må velje mellom å tape pengar eller å leggje ned gardsbruket. For å få bønder til å leggje ned mjølkeproduksjonen, blir moglegvis staten sin prosent auka.

Dette vil medføre eit stort tap for bøndene som vel å selje kvoten i etterkant. I totalsum kan ein sei at verdien på mjølkekvotane kan bli halvert.

https://lndc.us/zomex.php

For å sette det i perspektiv har eg eit døme; om ein bonde med 100 tonn mjølk, ville selje kvoten sin før eller etter dei eventuelle endringane, ville summen gått ned frå 1,1 million til 550 tusen. Ein halvert pris for eit livsverk. Nokon meiner at dette er store og gode framsteg for bøndene, men frå mitt perspektiv meiner eg at dette er heilt absurd og er alt anna enn eit framsteg for bøndene. Ikkje berre går det ut over bøndene si inntekt at gardar blir nedlagt, det går ut over fleire enn vi trur.

Vebjørn ville ha hvit stein fordi det symboliserer krystaller i snø og Sydpolen, forteller Aune. I en annen leilighet har de slipt ned og fått frem det originale gulvet fra 1800-tallet. Her står Vebjørns skulptur av Leonardo da Vinci-broen. Aune Sand — hvem er han? Før jeg setter meg inn i den slitne bilen til Aune, har jeg et bilde av ham fra media som den uforutsigbare, frittalende, sexfikserte tvillingbroren til billedkunstneren og prosjektskaperen Vebjørn Sand.

Jeg vet at han gikk fire år over meg på Steinerskolen på Grav i Bærum og bodde i en av skolebygningene, at faren var lærer der, og at flere av mine medelever har stusset over at jeg ikke husker noen av historiene som verserte om Aunes stunts på skolen. Sånn som det var på Steinerskolen. Jeg er fanget av drømmen om å få vise hjertet mitt, tankene, drømmene; å få formidlet en liten flik av hvor unikt livet er, på en måte som får andre til å drømme.

Det er når den kommunikasjonen når ut, at vi kan glede andre. Jeg legger merke til at jeg og vi brukes om hverandre, gjerne i samme setning, som om han veksler mellom å være en selvstendig person og en representant for Sand-familien.

Jeg hadde en drøm om å bli skuespiller og lagde filmen Dis som kom ut i 1995. Her er han sammen med Aune ved hjemmet på Hvaler der han har eget atelier. Jeg jobber på gamlemåten og har bare et lite kamera og film i en bag. Kameraet ble designet i 1938 for å brukes i den spanske borgerkrigen.

Birkebeinerrennet

Det er en Arriflex 2c, 35mm, det mest brukte kameraet frem til 1980-tallet. Jeg elsker filmmediet! Aune bygget opp Galleri Sand i Norge.

Han har æren for den kreative markedsføringen som, sammen med folkets begeistring, har bidratt til at Vebjørn og Marianne er blant Norges mest kjente og bestselgende kunstnere. I filmen forholder jeg meg til få mennesker, når lyset går. Min neste film, Dådyr, er ikke ferdig ennå. Den har jeg jobbet med i 10—12 år. Det at pressen i sin tid slaktet filmen, tjener bare til dens ære.

Se dette: 1881 flyfoto

Det viser hvor utrolig autonom den er, hvor iherdig den trosset samtiden. Kultfilmen brakte inn 1,6 millioner kroner. Aune var både manusforfatter, filmregissør og en av skuespillerne. Fra filmen Dådyr har Aune laget videoinstallasjoner. Magasinet med samme navn, som kom i én utgave i 2002 i et opplag på 10 000 eksemplarer, viser filmstills fra Dådyr og ble solgt i 15 land. Et av de sterkeste bildene fra videoin- 24 Sa nd-eventyret — Jeg er fanget av drømmen om å få vise hjertet mitt, tankene, drømmene; å få formidlet en liten flik av hvor unikt livet er, på en måte som får andre til å drømme.

Motivet er fra Colombia. Vebjørn Sand Sammenlignet med tvillingbroren Aune er Vebjørn langt mindre tabloid. Han uttrykker seg helst gjennom sine malerier og trenger ro rundt seg for å gjøre det. Arbeidene hans eies av samlere over hele verden. Med klassisk eleganse forteller verkene hans om en kunstner opptatt av renessansen og barokken, menneskekroppen, mannsidealer, geometri, fabler, eventyr og global oppvarming.

Vebjørn har tegnet og malt hele livet, og kunstnerfaren Øivind så tidlig at han hadde de klassiske tegneevnene. Han fikk skolering ved Kunstakademiet i Oslo og i Praha, og hadde rukket å gjøre seg bemerket på kunstscenen da han på 90-tallet fikk et alvorlig terpentinsjokk som gjorde at han i en lengre periode ikke kunne male. Det var da han ble prosjektskaper og hentet inspirasjon fra ekspedisjoner til Sydpolen.

Keplerstjernen, eller Fredsstjernen som den også blir kalt, ble reist ved tusenårsskiftet og er basert på prinsipper satt opp av den berømte astronomen Johannes Kepler. Et annet av Norges flotteste prosjekter ble ferdig i 2001: Leonardobroen over E18 i Ås kommune. Designen er basert på en liten skisse tegnet av selveste Leonardo da Vinci, og utviklet av Vebjørn.

Siden 25 Sa nd-eventyret — Hos Vebjørn er det steingulv, ikke fliser. Dette er et geometrisk fenomen Vebjørn har brukt i sin kunst. Dette inspirerer meg og gir meg krefter. Øivind var med på å tegne utkast til Vebjørns Keplerstjerne ved Gardermoen, og i grafikken, pastellene og maleriene i atelieret ser jeg også flere geometriske elementer. Jeg ser også båter, hav og ikoner. Han har en genuin interesse for den gamle russiske kulturen med det den inneholder av ikonkunst og kuppelkirker, og er sterkt inspirert av en russisk prest som også gjør seg gjeldende i noen av Vebjørns malerier.

Nå kommer Aune og forteller at middagen står klar.

Gin fizz

Vi går inn i hovedhuset, og jeg hilser på mamma Kari som jeg kjenner igjen fra noen av Vebjørns malerier. Rundt middagsbordet får jeg den ene fantastiske historien etter den andre. Symbolikken lå i hvorvidt den ville smelte, sier Aune. Da Vebjørn ble frisk etter terpentinsjokket, satte han seg på skolebenken igjen for å videreutvikle seg som maler ved Art Students League i New York. Øivind Sand Når Aune og jeg ankommer Hvaler, får jeg først hilse på pappa Øivind, som inviterer meg inn i sitt atelier.

Han gløder av iver når han viser og forklarer meg alt han er interessert i, og hvordan interessene gjør seg gjeldende i egen kunst. Det er umulig å ikke trekke klare tråder mellom ham og Vebjørn, og Aune. I barndommen var det ikke så mye å gjøre, annet enn å sparke fotball. Vi måtte finne på alt selv, så da jeg kom hjem fra skolen, var det tegning og maling jeg drev med. Det er først og fremst fargene og linjene jeg er opptatt av, sier den anerkjente koloristen.

Det du lærer av, er å gå på kunstutstillinger, lese bøker, være på hugget. Livet er spennende! Etter fem år som klasselærer på Steinerskolen på Grav i Bærum flyttet den opprinnelige fredrikstadmannen med familien til Hvaler, hvor han jobbet 20 år som lærer på Åttekanten skole.

Det var den første åpne skolen i Nord-Europa. Jeg drar rundt på barneskoler og ungdomsskoler med min yngste sønn og holder matematikkforestillinger der vi gir elevene en opplevelse av den synbare, visuelle matematikken.

Kandidater uteksaminert fra AFA

Vi tar den ut av bøkene så den sees i rommet. De siste to årene har vi holdt 150 forestillinger, forteller den spreke 75-åringen. Øivind vender oppmerksomheten min mot et sidebord der det er en rekke geometriske former. Noen er i ståltråd, andre i papp. Han tar av lokket på en bøtte med såpevann og senker en geometrisk ståltrådfigur nedi, hvorpå de mest fantastiske geometriske former oppstår, laget av såpeboblevegg.

Han viser meg flere eksperimenter samt en kolbe med design basert på Möbius' bånd — der det som er innside og Lønn etter behov Da Øivind var lærer på Steinerskolen på Grav gård og bodde med kona Kari og deres fem barn i en av skolens bygninger fra 1600-tallet, var skikken slik at han som lærer fikk den lønnen han sa han trengte. Det var midt på 1970-tallet, og Christian Smit i lærerkollegiet hadde ansvaret med å gi lønn. I all hast løp jeg over til lærerværelset og ba Christian Smit om hjelp.

Han trakk ut en skuff i kateteret sitt og ga meg en tusenlapp, og så syklet jeg til banken og fikk kvittering på at jeg hadde betalt, og syklet tilbake igjen for å vise den til elektrikeren.

Lønn etter behov innebar også at Øivind en dag ikke ante hvordan han skulle få skrapet sammen nok penger til gave da Vebjørn og Aune skulle i barnebursdag til en klassekamerat. Det eneste jeg fant som var billig nok, var to kokosnøtter. Da jeg kom til kassen, ba jeg om å få dem pakket inn, og så satte vi på en liten merkelapp på hver. Jeg glemmer aldri da guttene gikk, pyntet og fine, i bursdag med hver sin innpakkede kokosnøtt under armen — men det gikk jo bra!

Svaret ble ja, og resultatet ble et spennende kunst-møter-fashion-event. Da neste gave var helt lik den forrige, er det ikke vanskelig å forestille seg at han ble litt skuffet.

Latteren sitter løst.

Wikipedia:Underprosjekter/Kvinner i rødt/Nasjonalmuseet Wikipedia

Kari har laget hjemmelaget pizza, og stemningen er munter og avslappet, selv om Aune må ut et par ganger og ta noen telefoner og bli telefonintervjuet av P4.

Den erfarne læreren presiserer at denne tryggheten blant annet innebar at de fem barna alltid visste hvor grensene gikk. Når Aune kommer tilbake, innrømmer han at det var mye han ikke var flink til på skolen. Det han var flinkest til, var å beskytte de som ble mobbet, og å være kreativ. Jeg er for eksempel ikke så god i rettskrivning.

Det er lettere å velge bort utdannelse fordi man ikke vil, enn fordi man ikke kan, repliserer Aune og legger til at han tror han ville hatt det forferdelig på en vanlig skole. Han begynner malerprosessen med akrylmaling og går over til oljemaling mot slutten. Mariannes malerprosjekt er å vise de utstøttes triumf og optimistenes seiersdans. Det handler om alle i samfunnet som er annerledes — de som ofte har de fineste sjelene. I samarbeid med klesdesigneren Cody Ross, som har et stort og viktig nettverk i New York, har Marianne fått en pangstart i metropolen.

Cody Ross er kjent for sin noe provoserende design. Han regnes som nummer én i verden og vil ha ett av Mariannes store malerier til åpningen av sin butikk, forteller Aune oppglødd. Marianne Aulie I bilen på vei hjem forteller Aune at Marianne ble en del av Sand-familien etter at hun bidro i filmen Dis.

Jeg spurte henne hva hun hadde lyst til å bli, og hun sa sminkør. Så spurte jeg henne hva hun hadde lyst til å bli når hun lå med lukkede øyne og hodet på puten, og hun sa kunstner.

These birds have little flesh, and one would need to kill at least four thrushes to provide one meal portion. There is little tradition for this type of hunting in Norway. Most people like to see Blackbirds, which are regular visitors to bird tables. Song Thrushes liven up spring evenings with their beautiful song. Why shoot birds with such fantastic intrinsic values, whose very presence fills us with joy? Både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett konkluderte med at Becker hadde vitneplikt.

Saken ble anket videre til Høyesterett, men heller ikke der fikk Becker medhold. Artikkel 10 Domstolen i Strasbourg er nå enstemmig i sin avgjørelse om at Norge har krenket artikkel 10 i menneskerettighetskonvensjonen. Artikkel 10 sikrer ytringsfriheten og retten til å motta og videreformidle informasjon. Den gangen da tradisjonskontrollen forsvinner må vi bli vant med å leve i et samfunn som er usivilisert.

Dette vil altså være et samfunn som har blitt vant med dreping, et samfunn hvor ubarmhjertigheten og volden er rutine og som derfor er et samfunn i stor umenneskelighet.

Man kan istedenfor gjøre som Sands sårbare menneskelige helter: å gjøre motstand mot det med all ens menneskelighet og verdighet — verdigheten som kommer med det å være sivilisert.

Ve Tjuvholmen Q-Park er et av Oslos mest kunstferdige parkeringshus, med plass til mange biler i alle farger. I bakgrunnen ses maleriet Supersymmetry. Hans koloristiske og abstrakte malerier inspirert av partikkelfysikk, internasjonal politikk og arkitektur henger på vegger rundt om i verden og lyser opp tilværelsen blant annet på kontoret til Terje Rød Larsen i International Peace Institute i New York.

Han snakker fort og mye om sine mange imponerende prosjekter. Det er ikke så rent lite han allerede har rukket å utrette i sitt relativt unge liv. Etter fem års kunststudier på Kunstakademiet i Bergen, og i Berlin, reiste han rundt i Europa som prosjektkunstner i tre år sammen med kunstgruppen gutengut.

Placht beskriver denne perioden som tre ville år der han bodde i koffert mesteparten av tiden for å gjennomføre stedsspesifikke, relasjonsestetiske og politiske prosjekter. Siden 2004 har han stilt ut malerier årlig, med stor suksess. Allerede på sin andre separatutstilling i Oslo Kunstforening ble han innkjøpt av Nasjonalmuseet. Alle maleriene på Plachts soloutstillinger har blitt utsolgt, unntatt ett. I tillegg til malerkarrieren har han brukt syv år av sitt liv på å etablere Kunstakademiet i Ramallah i Palestina, med økonomisk støtte fra UD.

Han har også rukket å etablere seg med kone og to små døtre, i nyoppusset hus på Holmlia. På tomten har han i disse dager satt i verk byggearbeider av nytt atelier. Kunstneren er dessuten nettopp ferdig med å lede oppussingsarbeidet av 1700 kvadratmeter i et gammelt bygg fra 1863, som tidligere har tilhørt Lilleborg Fabrikker. Bygningen kjøpte familien Placht av entreprenørfirmaet NCC i juni 2009.

Henrik Plachts familie har lang erfaring med blant annet næringseiendom. NCC trengte likvider etter finanskrisen og måtte selge eiendommen under takst. KUNST møter 38-åringen i de historiske lokalene som nå er omgjort til næringspark. Bygget er oppført på byantikvarens gule liste, og det var derfor en del å ta hensyn til under rehabiliteringen i samarbeid med Oslo byantikvar. Kunstneren har selv skaffet de syv leietakerfirmaene som nå etablerer seg i historiske, lyse og moderne lokaler.

Første etasje inneholder kafé og en teaterscene som har fått navnet Den andre kafeen og Det andre teateret. Selv disponerer han tre rom i byggets tredje etasje. I det ene rommet satt direktørene for Lilleborg såpefabrikk. Her er originalt trepanel i mørk eik beholdt på deler av veggene. I dag er dette Plachts griserom der bildene blir påført maling. Det midterste rommet er tenke- og samtalerommet. I atelierets største rom lager han skisser, og tegner både for hånd og på PC-en.

Her står de største maleriene inntil veggene. Mange av de nymalte bildene er inspirert av fjell og lys, som han definerer som høyfrekventerte fargekomposisjoner. I maleriene kan det også leses en dissonans i de geometriske formkonstellasjonene, særlig i de som handler om Palestina. Henrik Placht har lenge vært opptatt av å fronte denne befolkningens skjebne, et folk som er innesperret på et av klodens tettest befolkede områder.

Han har et sterkt fokus på assosiasjon og visjon, og dveler både ved håpet og ved sorgen i livet, og i samfunnet, i sine bilder.

https://shishlov.info/3081.php

Uredd — Hvor får du motet ditt fra til å gjennomføre alle dine ville prosjekter? Jeg bodde da på Årvoll sammen med min mor og søster og var opptatt av egen eksistens, og hvor jeg kom fra. Jeg ville vite hvem min far var. Han forsvant ut av livet mitt da jeg var et halvt år. Det eneste jeg visste om han, var navnet hans.

Jeg måtte finne ut av dette for å få klarhet i hvem jeg selv var. Det første jeg gjorde, var å ringe opplysningen. De ga meg adressen og telefonnummeret til en person i Nord-Trøndelag med det aktuelle navnet. Så skrev jeg et langt brev, sendte det og fikk svar tilbake. Jeg fant utrolig nok faren min veldig raskt, og vi møttes.

Birkebeinerrennet

Han roste meg for motet mitt og ga meg i premie å få hilse på slekten i Oslo. Etter denne hendelsen overvant jeg frykten i meg selv. All redsel for det ukjente forsvant brått og plutselig. Siden har jeg vært uredd. Jeg prøvde å bli noe annet. Jeg kunne ha blitt musiker eller skuespiller. Da jeg søkte og kom inn på Kunstakademiet i Bergen, tenkte jeg at dette er skjebnen.

Jeg har alltid vært flink med hendene mine, og elsker å bruke dem. Mor er formingslærer. Per Johan Placht som har fungert som min far fra jeg var 18 år, og som jeg kaller pappa, har vært klesdesigner.

Han etablerte firmaet Jean Paul på begynnelsen av 1970-tallet, og tegnet alle klærne selv.

I relasjon: Www 1881 no

Vi to er ganske like, og har den samme rytmen og tempoet. Begge ser vi flere muligheter enn problemer i livet. Han var en søt, rar og gammel mann med et trenet øye for kunst.

Jeg var en av de siste kunstnerne han tok inn i varmen. Han døde samme natt som min eldste datter ble født, i april 2008. Både i 2006, 2008, 2009 og 2011 har jeg hatt separat­ utstillinger i Galleri Haaken.

Da jeg begynte å male fant jeg fort ut at det abstrakte formspråket lå mest naturlig for meg. Malerier med figurer låser uttrykket mitt. Jeg føler meg friere og mer åpen når jeg kan male abstrakt. Men jeg er ikke opptatt av å få betrakteren til å forstå mitt univers, de må selv lese bildene ut fra sin egen historie. De fleste maleriene som står i atelieret, er malt i løpet av det siste halvannet året. De bildene er renskårede, og inspirert av blant annet Gunnar S.

Rian og Jakob Weidemann. Jeg har tatt opp tråden fra deres tid og gitt uttrykket et nåtidsperspektiv. Jeg lager alltid en skisse, enten for hånd eller på pc-en før jeg lager det ferdige bildet. Deretter måler jeg opp plassen på lerretet og jobber med geometri og konstruksjon.

Fargene legges så på og prepareres med ulike teknikker. Jeg bruker tape og lakk fra bilindustrien for å få frem den rette blanke overflaten. Alle maleriene lages på belgiske linlerreter, prepareres i fire lag og rammes inn med eikelister.

Prosessen er svært tidkrevende, men det må til for å få frem det resultatet jeg ønsker. I hovedsak lager jeg malerier. I år har jeg for første gang også jobbet med grafikk, etter å ha fått forespørsler fra markedet om å lage silketrykk. Jeg fikk anledning til å arbeide i samme trykkeri som Gunnar S. Gundersen i sin tid brukte da han trykket sine bilder. Lokalet befinner seg i Ski, i Akershus, og det var svært inspirerende å jobbe på stedet med mye historie i veggene.

Innkjøpt av Nasjonalmuseet — Hvem var ansvarlig for å kjøpe inn maleriet ditt til Nasjonalmuseets samling? Han kjøpte inn bildet på min andre separatutstilling. Verket heter Ronin, som betyr herreløs samurai, og ble vist frem i Oslo Kunstforening. Innkjøpskomiteen kommenterte for øvrig at prisene var lav De måtte derfor omdirigere bildene til New York i stedet. Verket er inspirert av ornamentikk i islamsk billedkunst og nyere europeisk kunsthistorie. Da bildene skulle innvies på veggene i International Peace Institute i New York, ble jeg fløyet over Atlanterhavet sammen med blant annet Thorbjørn Jagland for å være til stede på arrangementet.

Maleriene henger i lokalene på permanent basis i to etasjer. Men, det er noe som går igjen, blant annet etikk.

CECILIE LANGUM BECKER 1881 Relaterte emner

Innlegg 2019-04-01 01:12 Hvorfor lyver media og presse om all isen som smelter. De må forstå at de blir avslørt. Lysbakken vil også innføre det i Norge. Nå rabler det for dem. Ikke mange timene unna. C mener en gjeng unge aktivister at de har funnet løsningen på klimautfordringene.

CECILIE LANGUM BECKER 1881 Kommentarer:
Rapportert den Cecilie langum becker 1881
Voll fra Finnsnes
Se gjennom min andre nyheter. Jeg er sterkt påvirket av Frisbee Golf - Frolf. jeg er glad i lese tegneserier Vennligst.
INTERESSANTE NYHETER
Kontaktskjema
MoTuWeThFrStSu
booked.net