Klimasoner I Verden

  1. Mer om
Klimasoner I Verden

Klimasoner I Verden Jernkledd



Er delt inn i forskjellige T · Tørt klima · temperert klima · temperert regnklima · tempererte soner · tropisk klima · tropisk regnklima · tundraklima · tørketid I dag deler vi inn jorden i fire forskjellige klimasoner. Grunnlaget for disse sonene er basert på variasjoner i klimaet, vegetasjonen i Et klimabelte er en strimmel land avgrenset av bestemte, klimatiske vilkår. I første rekke dreier det seg om avstanden fra ekvator (dvs Verdenskart med varmtempererte klimasoner merket med grønt og kaldtempererte klimasoner med fiolett. Temperert klima er et klima man finner mellom de

Her er det alltid varmt, og årstider finnes ikke. Den tropiske sonen kan være våt eller tørr; enten regner det daglig, eller så regner det ikke i det hele tatt.

Regnskogen har et betegnende navn, og den lar seg ikke beskrive uten at plantene er med i bildet. Det samme gjelder ørkenen, der plantene ikke er å se. Med mindre du kan se forskjell på sandkorn og frø. Den forskjellen avsløres først den dagen det regner. Tropevarme og isøde Hvordan er det å leve i den tropiske regnskogen? Luftfuktigheten og varmen gjør det umulig å gå påkledd, for svetten springer uten at vi anstrenger oss, så klær vil klistre seg til kroppen og hindre bevegelse.

Jordens fire forskjellige klimasoner

Det er et yrende liv; så vidt vi vet, er halvparten av jordklodens arter å finne her. Så det er en kakofoni av lyder, og luktene slår mot oss med de varme luftdragene.

Står vi på bakken, er vi omgitt av høye stammer med tette kroner som det henger luftrøtter, snylteplanter og lianer fra. Mange trær har stylte­røtter; den nederste delen av stammen er delt opp i mange «ben», så den kan stå bredbent og trygt. De fleste trærne har ganske lik bladform — avlange med en spiss i enden. Formen tvinger vannet å renne av, og det er ganske praktisk når det regner hver dag.

Det meste av livet i skogen oppholder seg i trekronene mer enn tretti meter over hodene våre. Der lever kattedyr, slanger, aper, fugler — og blomster omgitt av sommer­fugler og andre insekter. Man trenger ikke å ha mye fantasi for å forstå at det er rikelig tilgang på mat og vann her, selv om farene også er mange. Livet i Arktis, derimot, er preget av kuldens grep om lyse, flate vidder dekket av snø.

Svært lite vokser her, og mennesker og dyr lever i grensen mellom land og hav. Dette er ingen tydelig grense, for snø og is skjuler hvor landet slutter og havet begynner.

Har du lest dette? Hotell mjøstårnet

Først langt utenfor fastlandet brytes isen opp og gir tilgang til livet i havet. I denne sonen er klimaet preget av sterke vindkrefter, og to tredjedeler av året kan være stormfulle. Vinden flytter ikke bare snø, men bidrar også til isbryting og forflytning av isflak, så landskapet er i konstant forandring. Isen ser hard og fast ut og kan stenge menneskene inne, men skinnet bedrar; den kan også fryse til raskt og brytes opp i voldsomme kast pga spenningene som oppstår.

Lyset er en egen faktor; bare ved skyfri himmel blir konturene i landskapet synlige. Skyenes raske bevegelser skaper farge- og skyggevirkninger som påvirker landskapets utseende. Man skal ha god grunn for å oppholde seg utendørs på disse endeløse, hvite viddene uten vege­ta­sjon. Først der snøen ikke ligger hele året, kan plantelivet klore seg fast.

Da gjerne i fjellsprekker som frosten har dannet, og hvor partikler som vinden fører med seg, kan bli liggende og danne muld. På nakne fjellpartier kan lav og moser bidra med farge og form. Værendringer Menneskeskapte utslipp har blant annet påvirket nedbørsmønstre, varmet opp havet og bidratt til smelting av isbreer og havis i Arktis, Dette har påvirket tilgangen til og kvaliteten på vann mange steder. Lavtliggende land og mindre øystater trues av at havnivået stiger.

Dette kan få svært alvorlige konsekvenser, ettersom omtrent halvparten av jordens befolkning lever i kystnære områder. Selv om det er verdens fattigste som rammes hardest av klimaendringene vil også vi i Norge merke et endret klima. Vi får mer regn, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge. Det finnes også savanner i den tropiske sonen, her gjennomsnittstemperaturen mellom 20 ºC og 30 ºC. Savanner består av høyt gress og spredte trær eller trær i klynger, det er regntid en del av året og tørketid en annen.

Tørketiden blir lengre jo mer man beveger seg fra ekvator. Subtropiske soner De aller tørreste områdene på jorden er ørkenene, de ligger i de subtropiske sonene.

Ørken er områder med lite nedbør og har derfor veldig lite vegetasjon. Temperaturen er veldig forskjellig fra natt og dag, det er glovarmt om dagen, men om natten kan temperaturen synke mot 0 ºC. Det er få mennesker som bor i ørkenene, bortsett fra de som bor i oasene.

Ørkenene blir større for hvert år, det kan være menneskelige og klimatiske årsaker. Dyrene til menneskene overbeiter. Det vil si at mange dyr tråkker og spiser den lille vegetasjonen som finnes og som holder på jorden. Dessverre hogger også menneskene som bor nærme ørkenene bort de få buskene og trærne til ved for matlaging. Den eneste måten for å stoppe ørkenspredning er og plante nye trær som kan binde jorden sammen og holde på fuktigheten, og det må lages vanningssystemer slik at jorda kan dyrkes.

Dessverre er landene som må gjøre dette de fattigste av alle u-landene, dette greier de ikke uten hjelp fra de rike industrilandene. I den nordlige subtropiske sonen, finnes det et eget klima, middelhavsklima.

Jordens fire forskjellige klimasoner Cold Climate Garden

Middelhavsklima finner man bare i områdene rundt middelhavet. Somrene er tørre og svært varme, mens vintrene er milde og fuktige. Det faller sjelden snø bortsett fra i fjellområdene. Det er i dette området det aller meste av vinen i verden blir produsert Tempererte sonen De tempererte sonene ligger mellom den subtropiske og polar sonen. Den tempererte sonen finnes for det meste på den nordlige halvkulen, det er fordi på den sørlige er det nesten bare hav.

Det er også en stor forskjell på klimaet langs kysten og innlandet. Vegetasjonen i dette området består for det meste av varmeskjær løvskog, løvskogen består av eik, bøk, lind, lønn og ask.

På midten av 1800-tallet kom de syntetiske fargestoffene, og bruken av planter til farging gikk tilbake. Men plantefarging er en del av vår kultur historie og må videreføres.

Derfor holder vi av og til kurs i plantefarging. I Urtehagen har vi et bed med planter som kan brukes til farging. Vi vil at kunnskapen om fargeplanter ikke skal gå i glemmeboken. Blant fargeplantene for garn og tøy i Urtehagen finner du vaid, jærtistel, fargereseda, indigo, japansk indigo, fargeginst, krapp, hvitmaure, fargemyske, gul gåseblom og saflortistel. Vaid Isatis tinctoria Vaid er en toårig plante i korsblomstfamilien og den kjente av de europeiske fargeplantene.

Legg merke til det vitenskapelige artsnavnet tinctoria, som betyr «kan brukes til farging». Bladene på vaid blir brukt til å farge blått. De gamle grekerne brukte den, og det ble funnet en liten eske med vaidfrø i Osebergskipet. Den opprinnelige blåfargen i det svenske flagget var fra vaid, og de blå uniformene til Karl XIIs soldater var farget med vaid. Noen tror at urin gir blåfarge, og vi har uttrykket potteblått. Men det er vaiden som trenger en surhet for at blåfargen skal komme frem, og det er her urin ble brukt.

Gamle oppskrifter sier at blåfargen blir best med alkoholisert manne urin, derfor sto det ofte en tissepotte utenfor vertshusene. Dyrkingen av vaid var stor i Europa før man fant sjøveien til India og begynte å importere indigo.

I dag er dessverre syntetiske blåfarger vanlige. Jærtistel Serratula tinctoria Jærtistel tilhører kurvplantefamilien. Den har rød-fiolette blomster og mangler torner, så noen tistel er den ikke. Legg også her merke til artsnavnet tinctoria. Garnet blir gult, men fargereseda er mer brukt for gulfarging, da den er mer lysekte.

I Norge vokser jærtistel kun vilt i Hå kommune i Rogaland, så den har neppe vært mye brukt. Vi har jærtistel på fire plasser i Botanisk hage: på Skandinavisk rygg, på Bevaringsbedet ved Osloryggen, ved Hagehuset og i fargeavdelingen i Urtehagen.

Vår fine bestand av jærtistel i Urtehagen fungerer som en ex situ bevaring av arten. Liv Aarvoll, ansvarlig gartner for Urtehagen, viser ullgarn farget med krapp ved fargedag for publikum i Urtehagen. I hver utgave av P almebladet omtaler vi et treslag du finner i hagen.

Trærne velges av hagens arborister og botanikere sammen med redaktøren. Mammuttre Sequoiadendron giganteum er verdens største tre i volum, men ikke det høyeste. Treet kan bli meter høyt, og nå et volum som tilsvarer trevirke til 50 seksroms hus. Omkretsen er blitt målt til 34 meter på det meste. Mammuttreet kan bli år gammelt og vokser vilt bare noen få steder i vestskråningen til Sierra Nevada i California. Sequoiadendron giganteum har mer trevirke enn noe annet treslag.

Helena redwood og andre trær med rødlig lød. Kystsequoia Sequoia sempervirens er verdens høyeste tre, med rekorden målt til 115 meter. Den vokser kun vilt på en strekning langs kysten av California nordover fra Monterey.

Urtidstre Metasequoia glyptostroboides ble bestemt fra fossiler i Fire år senere ble den nålevende arten kjent for vitenskapen. Den vokser vilt i sentrale Kina. Sequoiadendron giganteum, Sequoia sempervirens og Metasequoia glyptostroboides danner alle egne slekter, og er alle med i Sypressfamilien.

Her på Tøyen har vi urtidstrær og mammuttrær, men ikke kystsequoia. Mammuttrær er plantet i en rekke land i Europa fra 1830 tallet. I Fevik, Grimstad, står et som ble plantet i 1888, 10 Palmebladet Nr og som ble målt til 27 meter i Stammens diameter var over to meter i brysthøyde. I Botanisk hage på Tøyen ble det plantet fire mammuttrær tidlig på 1990 tallet.

Frøene kom fra Mount Wilson i California, via Liege botaniske hage i Belgia i Da de ble plantet, var de over tre meter høye. Et av dem døde i 1996, så nå står det tre igjen på plenen nordvest for Tøyen hovedgård. Trærne har nådd en høyde der de vokser inn i et stort, gammelt lønnetre.

Lønnen vinner konkurransen, så særlig to av mammuttrærne skygges ut, og ser ganske nedtrykte ut. Lysforholdene er nå forbedret ved at vi har fjernet grener som hang over trærne. Det skal bli spennende å se om det gir resultater. I 1938 fikk Museene på Tøyen to skiver fra et kjempetre som hadde blåst over ende i California.

Gaven ble behørig omtalt i Dagbladet, der det heter at treet I 1938 mottok Botanisk hage to skiver av mammuttre i gave fra The Sequoia National Park i California.

Skivene av stammen ble saget manuelt. Foto: University of Arizona. Skivene av mammuttre var lenge utstilt i museene her. Vi fikk en på minnelse om dette da vi nylig mottok en hen vendelse fra en professor ved «Laboratory of Tree Rings» ved Univer sity of Arizona. Han hadde funnet gave forsendelsen fra 1938 i arkivene og lurte på hvordan det sto til med de californiske mammuttre-skivene.

Den skiven av mammuttre som tidligere var utstilt i Geologisk museum, kan beundres i foajeen på Klimahuset når det åpner for publikum 27. Andreas Løvold poserer med datteren Idun foran et mammuttre i Botanisk hage, Tøyen. Foto: Edgar Gastellum Det ene mammuttreet i Botanisk hage har klart seg ganske bra, mens de andre to er blitt kraftig hemmet i veksten. Nå har gartnerne fjernet greiner av lønn for å gi mer sol og luft. Da blomstret en plante som i flere tiår har vært regnet som og utstilt som kardemomme.

Egentlig har botanikerne på Naturhistorisk museum visst om det i noen år.

Det planlagte veksthuset på Naturhistorisk museum

Botaniker Helena Båserud Mathisen var masterstudent ved NHM i Hun gjorde da DNA-analyser, og slo fast at dette ikke er ekte kardemomme, men en slektning i den omfattende ingefærfamilien. Den tilhører Alpinia, som er en annen slekt enn kardemomme, men den lukter litt kardemommeaktig når du knuser bladene. Derfor har man i flere botaniske hager trodd at det var kardemomme, og den selges i hagesentre under navnet kardemomme, forteller botaniker Øystein Lofthus, som er kurator i Botanisk hage.

Det pussige er at bladene hos ekte kardemomme ikke lukter. Ettersom denne andre arten nesten aldri blomstrer, blir ikke misforståelsen så lett oppklart. Når den nå blomstret hos oss, var det egentlig lett å se at det ikke er en kardemomme. Den hadde nemlig blomster på toppen av et skudd, mens ekte kardemomme blomstrer fra bakkenivå.

Vi er fortsatt ikke helt sikre på hvilken art det er, men nå er det i det minste mulig å finne ut av det, forteller botanikeren, som presset de viktigste delene av planten og blomstene, slik at det biologiske materialet blir bevart i herbariet. Forøvrig har botanikerne nylig ryddet opp i kardemommens plassering i familietreet. Dette er et godt eksempel på hvor viktig det er å dokumentere biodiversitet.

Mange plante arter er så kompliserte at de feilbestemmes, selv av eksperter. I botaniske hager kan vi dyrke slike planter til de blomstrer. Å ha denne muligheten er helt nødvendig for å forske på botanisk biomangfold, sier førsteamanuensis Charlotte Sletten Bjorå, som var veileder for Mathisen.

Denne skiven av mammuttre kom til Naturhistorisk museum i Den kunne lenge ses i Geologisk museum. Nå blir den montert i foajeen på Klimahuset. Tommestokken er 2 meter lang. Foto: Privat Den blomstret noen få dager i januar og er nå bevart i herbariet på Naturhistorisk museum. Kassene skal romme alt fra sommerblomster til eksotiske trær, og de blir å finne rundt omkring i hagen.

Sesongarbeider Paal Haddal hadde som en av sine vinteroppgaver å lage disse kassene, som er finansiert med midler gitt av Venneforeningen. Trym Tindved er barnas nye venn Har du møtt Trym Tindved på din ferd i botanisk hage? Nei, kanskje ikke du som er voksen, men barn får nå gode møter med ham. Han er en figur som brukes i naturfagsformidlingen av Benedikte Løvli, konsulent med oppdrag å lære barnehagebarn om utearealene i hagen og Klimahuset.

Hvor mange som var innom i 2019 vet vi ikke, men alle gikk i kø, og køen så ut til å stå stille da jeg tittet ut fra vinduene i gartnerkantinas andre etasje. Der stekte frivillige fra venneforeningen opp 80 liter vaffelrøre. Blant de mange som ventet på varme vafler fra oven, var det bare en viss utålmodighet å spore, ingen aggresjon. Da kjøkkengjengen måtte til med nyrøring av 10 liter nok en gang, var det med godt humør og intens arbeidslyst.

https://shishlov.info/9282.php

Og her er det ingen posevaffelrøre. Som ved Naturhistorisk museum ellers, er det kvalitet som gjelder. Med intens hurtighet og omsorg ble de stekt på tre doble jern som, bokstavelig talt, gikk varme. For å arrangere et slikt julemarked er det mange som trår til.

Vi var 29 frivillige som hadde ulike oppgaver med å få arrangementet i havn. Neste år blir kanskje du også med?

Samfunnsfag: Verdens klimasoner

Vaffelsteking er bare en liten del av oppgavene. Men før den tid håper jeg vi ses på Vårtreffet. Siggen Mortensen ~ Torbjørg Breivik og Amund Fougner, begge fra styret i BhV, lagde vafler av 80 liter røre slikt blir det julemarkedstemning av. Først fikk de hver sin pinne på den malte hun øyne. For gjennom pinnens øyne skulle hagen oppdages. Det første stoppet var, av alle ting, det røde skiltet som viser hvordan du skal behandle denne hagen. Det fins nemlig regler, og siden barn er regelryttere kan de oppdra de voksne.

Skiltet forteller at ingen skal klatre i trær her, ikke sparke på dem, bryte grener eller plukke blomster. Dette er innsikt om allemannsretten, sier Benedikte om hensynsfull ferdsel i naturen. Fra skiltet gikk turen ned til de dype skoger mot Sars gate. Der fikk barna innblikk i frø av forskjellig herkomst magnolia, kongler og spisslønn. De kjente på bakken var det noe vann der? De så opp i himmelen og trekronene; og fikk innsikt i forskjellen på løvtrær og nåletrær. Benedikte er godt skodd for oppgaven med lang fartstid i barnehage samt fordypning i naturfag.

Målgruppe for formidlingen er by-unger. Og med den lydhørheten og åpenbare nysgjerrighet disse ungene viste på denne omvisningen gir det sannelig håp for framtida!

Hva styrer vær og klima? NRK Kultur og underholdning

Det er en flomskogmark. Grunnlaget for disse sonene er basert på variasjoner i klimaet, vegetasjonen i naturen, hvilket trykk luften har, og den gjennomsnittlige temperaturen i hvert enkelt område. Et bilde av inndelingen av klimasonene: Her kommer en beskrivelse av hver klimasone i kronologisk rekkefølge. I denne sonen vil gjennomsnittstemperaturen være på under 10˚C i den varmeste måneden i løpet av året.

Med tanke på den kalde temperaturen vil det føre til noe vi kaller permafrost. Det vil si at bakken er fryst gjennom hele året. Røttene til de ulike buskene som vokser på denne kloden vil derfor ikke klare å få et fast grep i marka, og det vil være umulig at trær kan vokse der.

Tidsforskjell norge england

Temperaturen som finnes i disse områdene er såpass lav at all slags vegetasjon vil dø ut, det er både som følge av temperaturen og permafrosten. I denne sonen er det slik at det vil være høytrykk.

KLIMASONER I VERDEN Relaterte emner

Klimaendringer er allerede et alvorlig problem. Men hva er egentlig klimaendringer? Hvordan påvirker de oss mennesker, og hva kan vi gjøre for å stoppe dem? Og hva gjør egentlig FN? Det er forskjell på vær og klima. Været er det du kan se ut av vinduet hver dag. Klima er et gjennomsnitt av været målt over lang tid.

Klimasoner I Verden
KLIMASONER I VERDEN Kommentarer:
Rapportert den Klimasoner i verden
Solstad fra Kristiansand
jeg er glad i studere dokumenter dyster. Siste nytt: min andre innlegg. jeg liker Hausbraten Kaffee.
INTERESSANTE NYHETER
Kontaktskjema
MoTuWeThFrStSu
booked.net