Mintid Stavanger Kommune

  1. Mer om
Mintid Stavanger Kommune

Mintid Stavanger Kommune Overdådig



Jeg har glemt kommune-passordet mitt. Bruke MinTid på mobil; Få hjelp på IT selvbetjening Min side er din personlige side for dine offentlige tjenester.Du må logge deg inn via ID porten for å få tilgang til din informasjon Postboks 130 sentrum 4001 Stavanger Fylkeshuset Arkitekt Eckhoffsgate 1 4010 Stavanger Brukere av MinTid/WinTid/ikke tids-registrering: o Send kopi av første side på skjemaet til lønningsfører via Wedler klaget imidlertid og nå legger administrasjonen i kommunen etter lokalpolitikken som har tatt mye av min tid gjennom 36 år

Etter reportasjen på TV 2 har kommunen snudd, og vil nå fryse lånet i to år. I tillegg skal jeg få dekket internett til eldstesønnen og nødvendige bilutgifter, sier Silje Omgård til TV 2 Nyhetene.

Dette bør bekymre flere enn meg.

Sviktet regionen og satte seg selv først

Siden kommunedirektøren har gitt opp å få kontroll på de kommunale budsjettene, og den sittende posisjonen ser ut til å trives godt i passasjersetet på vei til ROBEK-listen, drister jeg meg til å komme med to konkrete forslag til hvordan å skape et pusterom i kommuneøkonomien mens man iverksetter større strukturelle grep for å få kostnadene under kontroll.

Ansettelsesstopp Det mest åpenbare er å innføre en ansettelsesstopp for administrative stillinger som ikke er selvfinansierende.

Det vil si å se bort fra byggesak og andre som er finansiert av egenbetalinger fra brukere, men innfører stopp på ansettelser i resten av administrasjonen. Da vil man med naturlig avgang at folk pensjonerer seg, skifter arbeidsgiver og lignende spare inn en del stillinger. At det er rom for å effektivisere bort 50 stillinger i administrasjonen med alt som er kommet av automatiseringer og digitaliseringer, er ikke å ta hardt i.

I kontrollrommetvar det ingen. Det første han tenkte på varå starte pumpene på babord side, men detvar nytteløst da pumpene sto under vann. Han forsøkte å ta inn vann på styrbordside, men der sugde pumpene bare luft.

Riggen lå nå sterkt over til babord og altsom lå løst på dekk begynte å flytte segover til babord. Været var heldigvis bramen det var store dønninger som gjorde atriggen la seg kraftig over og så ut som denville kantre. I en fart fikk han åpnet ventileneinn til tankene og gikk over til freefloat slik at når pontongene duppet undervann kom det noe vann inn i tankene. Hanlot vannet renne mens han sprang opp pådekk for å se hva som foregikk. Folk klatret ned ankerkjetting ogleidere for å komme seg i sjøen.

Han fortilbake til kontrollrommet. Gleden var storda han så at pontongen nå var under vannog han kunne få startet pumpene for fullt. Han kontaktet Smith Loyd og fikk vite atde hadde 51 mann ombord der. På plattformenvar det 5 mann. Idar satt seg opp med et rykk. Han hørte stemmer og rop og stormetpå dør. Han klatret sakte ned ankerkjettingenfør han kastet seg i sjøen og bletatt opp i en redningsflåte og derfraombord i Smith Loyd. Hjelmer og sko fløtoveralt i vannet. Da Idar kom ombord iSmith Loyd fikk han beskjed om å tettelekkasjen i den skadde bæresøylen.

Hanble heist ombord i riggen igjen, og tok segned i søylen til pumperommet. Der ble detved hjelp av andre ombord forsøkt å tetteså godt som mulig med madrasser ogannet som måtte finnes og som kunnevære til hjelp for en stund.

Første turen hadde vært på søk etter folksom lå i sjøen.

Vil la offentlige innkjøpskroner drysse over gründere

Da det skulle velges helikoptertype tilleteboringen i Nordsjøen falt valget påSikorsky. Helikopterservice fikk oppdraget,og Esso bidro til å finansiere de førsteinnkjøpene Helikopterservice gjorde.

Nå hadde Henry Olsen sett over pumpenesom var kommet fra Sverige, og altskulle være i orden for å få dem av gårde. De ble tatt med i helikopteret som underhenglast,da det ble regnet med at plattformenhadde så stor slagside, at det ikkegikk an å lande.

Det tok omkring trekvarttime å fly ut. Pumpene ble droppet, Henrysatt ombord, og han begynte arbeidet medutpumpingen nede i den skadde søylenøyeblikkelig. Slampumpene virket som deskulle, og etter hvert fikk de stabilisert ogtømt den skadde bæresøylen. Det var etsvært arbeide som tok bortimot to døgn. Da var plattformen stabilisert, og hullet iden skadde søylen var over vannflaten. De var alle dødstrette da det var trygtnok til å kunne krype til køys.

Det var omkring tyve — tredve personersom fulgte slepet inn til Stavanger. De gjorde forskjellige foranstaltningeri tilfelle noe skulle gå galtigjen.

Kirsebærsaus av saft

De lagde flåter av oljefat og materialer. De laget klatretau som folk kunnebruke hvis det skulle oppstå fare slik at demåtte forlate plattformen.

Kort sagt gjordede plattformen klar til hurtig evakueringdersom det skulle bli nødvendig. Det ble en rolig og fin tur inn mot byen. Det hadde vært en stor påkjenning, så detvar godt når plattformen var berget oggodt fortøyd i fjæresteinene.

I Dusavik, på sammensted som den var blitt slept ut frasamme sommer. Omkring en uke etter hjemkomst bleHenry kalt inn til Odeco-sjefen GeorgeTroxell. Nå ska duse eg får fygen. Han hadde vært svært ufinmot sjefene ombord da han ble vekket foren bagatell etter det strabasiøse arbeidetmed bæresøylen. Han hadde flydd i flintog bedt de bolde amerikanerne dra en vissplass og ikke vise seg igjen før han varutsoven.

Så hadde han snudd ryggen tildem og lagt seg til å sove igjen. Men nei,han ble slett ikke sagt opp. Han fikk førstmange godord om hvor stor pris de sattepå arbeidet hans ombord i plattformen. Deretter fikk han tilbud om å overtahovedansvaret for alt det elektriske arbeidetpå Odecos plattformer i Mexicogulfen.

Henry takket for tilbudet, og så på detsom en stor ære. Han kunne bare ikketenke seg å ta familien sin med og bosetteseg i New Orleans. Nei, nei, sa Troxell da. Det er bare Henry Olsen som vet hva somer best for Henry Olsen. Brønnen ble avsluttet 9. Resultatene fra brønnanalysene var oppløftende. Små mengder olje i tynne sandsteinslagi nedre Tertiær ble påvist.

Muffins uten egg

Kilder:Samtale med fem involverteNerheim: Norsk oljehistorie, bind 1Kindingstad: Norges oljehistoriePS: Basketen som ble brukt til å heise folkopp og ned i, redningsflåten og redningsvestenesom ble brukt kan ses på NorskOljemuseum. Til ettertankeHar hjertet ditt medlidenhet for svake? Og pines det ved syn av sult og død? Og når du ganske ærlig ser tilbake,var du beredt å lindre andres nød?

Har du gitt trøst når andre følte smerte? Og selv følt pinen på din kropp, ditt sinn? Har du så mye medynk i ditt hjerte,at andres smerte ble som var den din? Vær ikke feig når andre trenger støtte,men gi din hjelp i gjerning og i ord.

For intet liv går uten selv man møttemed sorg og tunge stunder her på jord. Antall saker og møter i EldrerådetEldrerådet har i løpet av året hatt 12 møter ogbehandlet 126 saker. Eldrerådet legger bl. I 2006 behandlet Eldrerådet61 reguleringssaker. Av saker som har vært til behandling kannevnes:Bebyggelsesplan for området mellom Lervikog Breivik, Storhaug bydel. Reguleringsplan for området mellom NedreVågen og Galeivågen, Hundvåg bydel. Reguleringsplan for Nedre Blåsenborg-Verket,Storhaug bydel.

Reguleringsplan for Gausel Gravlund, Hinnabydel. Reguleringsplan for Gustav Vigelandsvei 7og 9 med tilliggende arealer, Eiganes ogVåland bydel. Bebyggelsesplan for Vikingmarka, Eiganesog Våland bydel. Bebyggelsesplan for Løkkeveien 111, Eiganesog Våland bydel. Reguleringsplan for nedgravde avfallsbeholdere,Storhaug bydel. Detteer i samsvar med de retningslinjer som ervedtatt for bruk av midlene.

For mange av demindre foreninger og lag er disse tilskuddeneofte helt avgjørende for den videre virksomhet. Dette til tross er det mange foreninger oglag som sliter både med økonomien og medrekruttering av medlemmer til tillitsverv.

Dessverre er noen pensjonistforeninger lagtned i 2006. Eldrerådet er meget opptatt avdenne situasjonen og følger utviklingen nøye. Pensjonistforeningene, lag og eldresentralegger ned et stort frivillig arbeid i form avkulturtilbud og ulike aktiviteter. Det er ingentvil om at dette er et godt helseforebyggendearbeid for eldre. Det er også i 2006 bevilget midler til julearrangementi samarbeid med Fellesutvalgetfor pensjonistforeninger. Det samlede forbruk i 2006 er i samsvarmed bevilgningen.

Kommunens handlings- og økonomiplan2007—2010. Årsbudsjett 2007Eldrerådet har avgitt egen uttalelse til Handlingsplanenog Årsbudsjettet som er sendtbystyret. Nye sykehjem og tomtearealerEldrerådet har ved flere anledninger fremmetforslag om nye sykehjem.

En utredning viserat det fram til år 2025 vil være behov for ca. Arealsituasjonen i Stavanger er vanskelig. Eldrerådet har derfor foreslått at det snarestutarbeides en plan for tomtealternativer fornye sykehjem. Eldres Hus — Kongsgt. Husstyret har hatt 9 møter og behandlet 41saker vedrørende husets drift og virksomheter. Husstyret jobber på frivillig basis. Detblir utarbeidet egen årsrapport.

Flere av pensjonistforeningenehar sine medlemsmøterpå kveldstid i kafélokalene. Eldrerådet hararrangert temakvelder. Det har vært godt besøk i kaféen og antallbesøkende på Rådgivningskontoret øker stadig. Ellers har det vært ulike aktiviteter ihuset som bl. Årets pensjonist 2005Reidun og Paul Hjelm ble tildelt prisen som«Årets pensjonist 2005». Tildelingen bleforetatt av varaordføreren på pensjonisttreffetpå Eldres dag 1. Fellesutvalget for pensjonistforeningeri StavangerEldrerådet hadde også i 2006 godt samarbeidmed Fellesutvalget.

Eldrerådets leder blirinvitert til og møter ofte på Fellesutvalgetsmøter. Møter om geriatriavdelingenved Stavanger sykehusEldrerådet sendte 07.

I brevet protesterer Eldrerådetmot at Geriatriavdelingen ved StavangerSykehus avvikles før det er skaffet til veiealternative lokaler for en ny samlet geriatriavdeling.

Brevet resulterte i at Eldrerådetsleder samt Olav Bjørgaas har hatt 3 møtermed adm. Det er vist stor forståelse for33 Eldrerådets synspunkter og det er all grunntil å tro at det ikke blir noen endringer vedGeriatriavdelingen Stavanger Sykehus inntilvidere. Deltakelse på diverse konferanser7 av rådets medlemmer samt sekretær deltokpå storbykonferansen for Eldreråd i Trondheim22. Her var det ingen tyskere eller nasister. I skolegården, et lite stykke ovenfor kaien, ble den første 17 mai dagen i 1940 feiret med flagg, sang og tale.

Mor hadde ordnet slik at vi fikk ta turen til Åmøy for å delta ved denne «ulovlige» feiringen.

Informasjon om timeregistrering og annen lønns

Det var en familiefar som hadde hytte i nærheten som arrangsjerte leker og konkurranser for ungene. Sønnen hans som var på min alder hadde sykkel, og den fikk vi låne i konkurransen ved å sykle på en smal planke.

https://lndc.us/montere-downlights-selv.php

De som klarte dette uten å sykle utfor fikk premie. Ellers engasjerte han oss med forskjellige leker og andre ting som vi ungene satte veldig pris på. Hjemme i byen gikk livet sin vante gang. Tyskerne hadde inntatt de fleste skolene i byen. Da 15 undervisningen etterhvert kom i gang skjedde det i forsamlingslokaler, bedehus og private hjem som var lite egnet som skole og læring.

Først i februar 1941 ble Nylund skole frigitt, slik at undervisningen kunne skje på noenlunde normalt vis. Både elever fra Storhaug og Våland skole fikk vekselvis formiddag- og ettermiddags-undervisning på Nylund gjennom okkupasjonsårene. Da jeg begynte på Realskolen var St. Svithun Skole beslaglagt av tyske soldater. Undervisningen måtte da skje på forskjellige steder rundt i byen.

I friminuttene måtte lærere og elever vandre fra «Teknikken» på Bergeland, til Museet på Våland, eller K. Det ble mye trim og mindre undervisning. Nå fikk vi også merke merke store forandringer når det gjalt fritidsaktiviteter. All virksomhet innen sport og idrett skulle skulle skje i henhold til nasistiske normer og regler.

Det sa seg selv at det ble lite av den aktiviteten. Speiderbevegelsen som jeg hadde vært medlem av fra jeg var 10 år, var nå totalt forbudt å drive.

https://lndc.us/6210.php

Sammen med mine kamerater fant vi fritiden i Totalen, og noe seinere ungdomslosjen. Slik viirksomhet ble godtatt. Det var perioder da det ikke fantes hverken smør eller margarin. Mor strevde med sitt på kjøkkenet for å tilfredsstille sultne unger.

Folk spadde opp plener for å sette poteter og grønnsaker. Utenom hagen hjemme i Nedstrandsgt. Kommunen stykket opp ledig jord til dette formålet, og det var stor rift om parsellene.

Det ble utdelt rasjoneringskort for omtrent alle matvarer, klær, skotøy, og mye annet, og det var Misjonshuset som fungerte som kortsentral. Her måtte vi stå i kø for å hente kortene. Ellers husker jeg at det ble mye køståing for alt som trengdes til den daglige husholdning. Når ryktene spredde seg som tørt gress om at det skulle komme båter med fersk fisk, stormet folk til kaiene. Som regel var det lange køer, og etterhvert måtte vi innse at det var bare rykter.

Skuffelsen var stor når vi kom hjem uten fisk. For å spe på med kjøtt var det mange som hadde anledning til dyrehold i hagen. Som oftes ble det kaninhold for avl og slakt. Vi hadde også hatt kaniner, men de ble aldri spist av oss. For oss var de kjæledyr. Vi hørte også om de som hadde gris i bingen.

Den ble kalt for villagris. Svært ofte måtte vi ned i kjelleren om nettene da flyalarmen gikk. Spesielt uhyggelig var det å høre de kraftige smellene fra luftvernkanonene fra Varden. Her satt vi en kald kjeller som skulle være tilfluktsrom, med ullteppene rundt oss, og hutret og frøs.

Da endelig alarmen «faren over» hørtes, var det godt å få krype opp i sengene igjen. Dette var en lovlig affære forutsatt at det var samarbeid med naboer, som leverte matrester fra kjøkken som grisemat og som kaltes «sydra». Matauke Ut over høsten første krigsåret merket vi etter hvert at det ble kamp om det daglige brødet.

Det var lite brødmel å få kjøpt og hvetemelet forsvant nokså snart ut fra hyllene, samtidig som det ble mangel på de fleste husholdnings- Det ble også fortalt om de som fanget både kråker og måker som ble flådd og tilberedt til som middagsmat.

Mer vanlig var det med duer som ble regnet som mer spiselige. Men alt dette var mat sammen med fiskepølser, som også gjorde sin entre på middagsbordet.

Når slakteren hadde gjort jobben stilte «sydreleverandørene» opp for å få sin del. Det var lite informasjon om det daglige.

Det var ryktene som holdt oss orienterte om forretninger som hadde fått inn varer, og da måtte vi skynne oss for å stå i kø. Noen var mer heldige ved å gå en del omveier.

Har du lest dette? Marengsbunn

Det var de som klarte å skaffe seg matvarer gjennom «kjennskap og vennskap. Her gjalt det å skaffe til huse det som en kunne få tak i, selv om det var ulovlig virksomhet. Det ble kalt for hamstring. Men på disse tider var det bare å nytte enhvær anledning som bød seg for å «organisere matauk. Faren for å bli tatt for hamstring var stor. De nasistiske myndigheter sammen med tyske vakter hadde kontrollposter ved innfartsveier, og likeledes ved kaier og jernbanestasjon.

De som ble tatt mistet alt de hadde fått med seg av matvarer, samt bot og advarsel om strenge straffer ved gjentakelse. Jeg husker at far tok en slik sjanse for et lammeslakt på en gård på Lye.

Han hadde tatt sykkelen med på toget til Bryne og syklet derfra opp til bonden som han hadde avtale med. Alt som skjedde på gårdene med dyrehold, ble underlagt strenge kontroller og registrering. Men all ulovlig slakt av dyr som de klarte å lure unna, måtte skje i all hemmelighet.

Han klarte å komme seg hjem utenom alle kontrollposter, med ferskt lammekjøtt i sideveskene på sykkelen. En annen gang var det jeg som måtte «til pers». Med et to liters melkespann og sidevesker på far sin sykkel la jeg ut på «hamstretur» til Randaberg. Jeg har mange ganger tenkt på den lange turen til Goa, hvor et bekjendskap av far ordnet med et lite spann med melk, samt noen egg og grønnsaker. Mor syntes synd på 14-åringen som sovnet «i sokkene» etter hjemkomsten. For tjene noen kroner ble det til at jeg fikk jobbe som håndtlanger sammen med far i skoleferien.

Han drev for seg selv med div. På begge disse stedene arbeidet tyske bakere og pølsemakere. Fristelsene var store, men tyskerne passet på. Med litt tigging, og litt «organisering, klarte vi «å lure til oss» oss både noen «ulovlige» brød og pølser. En av de tyske bakerne som jeg ble litt kjent med da jeg jobbet i bakeriet, kunne fortelle.

Jeg kommuniserte med ham med det lille jeg kunne av tysk som vi lærte på realskolen. Han kunne fortelle at der hjemme hadde han både kone og barn, og som han måtte forlate da han ble utkommandert.

Han virket lei seg og turde sikkert ikke fortelle for mye, eller si sin mening om krigen. Han var en av mange tyske utkommanderte håndverkere som ikke 17 deltok i krigen, men som måtte sørge for matproduksjon til de tyske forlegningene.

Da mors «kaffelars» uteble da det ikke ble mer kaffebønner i handelen, måtte hun ty til byggkorn som ble brent på panne, malt og kokt. Vi måtte lærte seg oss til å være nøysomme, og sparsommelige med alt for at det daglige livet skulle fungere under okkupasjonen. Endatil mel klarte mor å produsere av poteter. Dette melet brukte hun bl.

Denne kremen på potetmelskake ble for oss den gang, «verdens beste fløtekake,» og som mor serverte på festdager. Livet går videre Det var mørke kvelder og portforbud.

Alt skjedde i hjemmet bak blendede gardiner. Folk følte seg som fanger i eget hus. En tungt beslaglagt by omgitt av tyske tropper.

Intern informasjon til ansatte i Stavanger kommune Stavanger kommune

Alt dette var slike ting en bare måtte finne seg i, — underholde oss selv,- og innrette oss så godt vi kunne innendørs. Radio hadde vi ikke. Ingen hadde lov å ha eller høre på radio.

Den var tidlig under okkupasjonen innlevert til okkupasjonsmakten. TV hadde vi den gang aldri hørt om. Da far tok fram toraderen ble det liv i stua.

Så sang han shillingsviser fra den håndskrevne sangboken han hadde. Det var både muntre og mer sørgelige viser. Da satt vi ofte med blanke og tårefylte øyne. Spesielt da han sang «i en sal på hospitalet. Når det nærmet seg juletider, fant mor glansbildet som vi klipper og limet. Det ble lager kurver og lenker som skulle pynte juletreet.

Da far som piperøker fikk problemer med å få tobakk, satte han tobakk-planter i hagen om våren. Bladene ble plukket om høsten og tørket på loftet. Siden ble de sauset ned i en form, lagvis med en slags mørk sirupsblanding, og satt under press en tid. Deretter skar han dette fint opp med en skarp kniv.

Så ble dette produktet tørket på avispapir på toppen av ovnen i stua, og «tobakkhungeren» var reddet. Uten far visste om det hadde jeg klart å lure til meg litt av dette stoffet som ble kalt «heimavla. Men det endte med magesjau, kvalme og oppkast, så det ble med dette ene flaue forsøket. Det var flere harde vintre i krigsårene. Isen lå tykk på vannene og i 1942 var det mange vannledninger som frøs til. Selv på Hllevågsvannet lå isen tykk denne vinteren. Svithun skole fikk laget baner og det ble arrangsjert skjøyteløp for elevene.

Lederskole for nytilsatte ledere i Stavanger kommune: Kursets forside

Dette var den eneste gangen jeg har deltatt i konkurranse på Hillevågs-vannet, og det på krøllskjøyter, og som endte med en sjetteplass, og en bok som premie. Mor og bestemor hadde alltid mye å prate om der de satt med «spødet». Når det gjalt utdannelsen videre falt det seg naturlig at jeg gikk i min fars fotspor. Det spesielle i denne saken er at politikerne i siste sving ikke holder seg til de prosedyrer og kriterier de selv har valgt å legge vekt på i invitasjonen. Nysgjerrig på hvordan det er å jobbe i Sweco?

Her kan du møte noen av våre ansatte. Ingeniørgeolog Saman Det er givende å jobbe med prosjekter som er av stor samfunnsmessig betydning Saman Mameghani er seniorrådgiver innen ingeniørgeologi og bergmekanikk, og har jobbet i Sweco siden 2015.

Som ingeniørgeolog får man jobbe i utfordrende prosjekter som bidrar til at jeg får faglig utvikling. Det siste året har jeg jobbet i et prosjekt hvor vi går gjennom alle kritiske bergskjæringer over fem meter langs E18 i Larvik og ettersikrer der det er behov.

Betenkeligheter - ville helst drive med politikk De aller fleste ønsker å delta på den lokalpolitiske arena fordi de har en ambisjon og et ønske om å utøve praktisk politikk - det vil si å kunne bidra til politiske løsninger og beslutninger som i sum driver samfunnet fremover.

Det var derfor med visse betenkelighter jeg påtok meg oppgaven som leder av Kontrollutvalget - ikke minst fordi jeg til stadighet fikk påminnelser fra flere hold om at "Kontrollutvalget er et upolitisk utvalg!

Som en av flere myter rundt Kontrollutvalget har jeg til fulle fått erfare at dette ikke medfører riktighet - og dessuten består Kontrollutvalget i Stavanger av en topp motivert og kompetent gruppe som virkelig er opptatt av gode politiske løsninger. I tillegg vil jeg fremheve Kontrollutvalgssekretariatet og Rogaland Revisjon som i sum bidrar med god tilrettelegger- og revisjonsfaglig kompetanse.

Kontrollutvalget som læringsarena Jeg bestemte meg for å ta fatt på oppgaven i Kontrollutvalget med en positiv tilnærming: Hvilke forventninger har Bystyret til utvalget?

Hva er mulig å få til? Hva kan jeg selv bidra med? Hva kan dette utvalget tilføre meg av kunnskap og erfaring? For det første vil jeg si at ens egen politiske og faglige bakgrunn selvsagt er viktige momenter i forhold til denne tilnærmingen, men uten motivasjon og rett innstilling vil fire år i kontrollutvalget neppe gi særlig stort utbytte.

Derfor gjør jeg meg gladelig til talsmann for de positive sidene ved å sitte i Kontrollutvalget blant annet fordi det gir en god oversikt over kommunens tjenesteproduksjon, en stor kontaktflate mot kommunens faglige ledelse samtidig som man får innblikk i positive og negative sider ved de forskjellige fagområdene - hva går etter plan og hva går ikke fullt så bra i henhold til plan.

MINTID STAVANGER KOMMUNE Relaterte emner

Kan eierandelen i Lyse bli redningen for en skakkjørt kommuneøkonomi, spør gjestekommentator Trond Birkedal. Denne artikkelen er over ett år gammel I forrige gjestekommenta r tok jeg for meg kommunedirektør Per Kristian Vareides manglende evne til å utføre jobben sin. Hans påfølgende svar i Aftenbladet understreker og forsterker poengene mine. Hans løsning på kommuneøkonomien er å sitte stille og vente på kommende statsbudsjetter. Den politiske posisjonen ved Aps gruppeleder Dag Mossige var strålende fornøyd med Vareides innsats. Mossige ga i praksis kommunedirektøren blankofullmakt til å fortsette å selv vurdere hvilke politiske vedtak han vil følge opp.

MINTID STAVANGER KOMMUNE Kommentarer:
Forfatter på Mintid stavanger kommune
Mathisen fra Stavanger
Se min andre nyheter. Jeg er sterkt påvirket av Heimkino. jeg liker studere dokumenter ømt.
INTERESSANTE NYHETER
Kontaktskjema
MoTuWeThFrStSu
booked.net